Martinus Thomsen, er en dansk forfatter født 11. august 1890 i Sindal, Vendsyssel. Martinus forlot denne verden 8. mars 1981, 90 år gammel. Han var utdannet meierist og var frem til han ble 30 år helt ukjent for offentligheten. Han hadde i en alder av 30 år en dyp åndelig opplevelse, som totalt endret hans liv og i løpet av få år satte ham i stand til å skrive den kosmologien som siden har gjort hans navn kjent.
Martinus’ livsoppfattelse går i korthet ut på at han gjennom sin åndelige opplevelse eller kosmiske innvielse så at hele det fysiske så vel som det psykiske verdensaltet utgjorde én stor bevissthet, som omfattet alt eksisterende liv. Gjennom en lang rekke kosmiske analyser påviste han i sine verk hvordan dette altomfattende levende verdensaltet hvilte på bestemte urokkelige kosmiske lover og prinsipper. Dette er beskrevet i Det Tredje Testamentet som består av hovedverket Livets Bog 1-7, bøkene Logikk, Bisettelse og Det Evige Verdensbildet 1-6 og en lang rekke mindre bøker og artikler.
Ifølge hans beskrivelse oppleves det evige liv i form av et kosmisk spiralkretsløp, der alle levende vesener gradvis gjennom reinkarnasjonsprinsippet opplever den høyeste fornemmelsen av henholdsvis kosmisk mørke og kosmisk lys. To realiteter som for ham bare uttrykker to forskjellige sider av én og samme ting, og som han derfor kaller «det ubehagelige gode» og «det behagelige gode».
Martinus påviser i sitt hovedverk at all sansning avhenger av tilværelsens kontrastprinsipp som utgjør den skjulte faktoren bak den fornemmelsen av «sult» og «mettelse» som ligger til grunn for selve livsopplevelsen.
I sin analyse av viljes-begrepet skjelner han mellom formene «begjærledet vilje» og «forstandskontrollert vilje». Han viser at mens den første ligger til grunn for enhver ulykkelig skjebne, utgjør den siste selve grunnlaget for den selvbeherskelsen som enhver indre fred, balanse eller harmoni vil være illusorisk uten.
I sitt verdensbilde gir han en hittil ukjent klar og skarp analyse av det levende vesenets kosmiske struktur, dets over- og underbevissthetsområder, dets urbegjær og seksuelle poltilstander. I kraft av sitt kosmiske klarsyn definerer han det jordiske menneske som et «overgangsvesen» mellom det egentlige dyreriket og et kommende «riktig menneskerike» som han har beskrevet.
På samme måte påviser han hvordan det jordiske mennesket befinner seg midt i en stadig økende seksuell forvandlingsprosess, som i dag øver en voksende innflytelse på hvert enkelt utviklet jordisk menneskes liv og gjør det mer og mer uegnet til fortidens ekteskapelige livsform. For ham er det en urokkelig kjensgjerning at verden med stor hastighet beveger seg frem imot skapelsen av en verdensstat som omfatter alle nasjoner, underlagt en sentral verdensregjering, som alene har våpenmakten til å opprettholde internasjonal ro og orden.
Igjennom en rekke meget klare analyser påviser han hvordan det nåværende økonomiske systemet er i oppløsning til fordel for skapelsen av en total økonomisk nyorientering, som gradvis vil avskaffe enhver form for materiell utrygghet, utnyttelse og økonomisk slaveri. Ifølge Martinus beveger verden seg nå raskt imot en åndelig gullalder. Han hevder at en ny kosmisk impuls, i form av en kulturfrembringende kosmisk inspirasjonskraft, stråler inn over kloden vår og vil medføre en forvandling som ikke den mest levende fantasi klarer å forestille seg.
Ifølge hans overbevisning er den blinde religiøse trosepoken døende og vil sakte men sikkert bli avløst av en kosmisk innstilling til livet, som på en stadig voksende realistisk vitens grunn vil gjøre Guddommens eksistens og det enkelte menneskets absolutt personlige udødelige liv til kjensgjerning for ethvert høyintellektuelt menneske. Han forutser en utvidelse av det enkelte menneskets moralske ansvarsfølelse inntil en sånn grad at enhver form for krig, vold, terror, hat, tvang, hevn o.l., av alle vil bli erkjent som rudimentære dyriske egenskaper, og det å fjerne disse blir all undervisnings og oppdragelses eneste virkelig mål.
Ved nærmere undersøkelse utgjør Martinus' kosmologi eller verdensbilde det hittil mest gjennomførte forsvar for alle tidligere tiders store vises forkynnelse av den humanismen som utgjør den innerste kjernen i hver av de store verdensreligionene. Martinus påviser logisk at bare en altomfattende toleranse, forankret i en klar erkjennelse av en bak alle ytre former skjult guddommelig verdensplan, vil være i stand til å gjengi det individuelt betonte moderne mennesket den permanente sjelelige balansen som det lengter etter. For Martinus utgjør livet i dag det kulminerende mentale mørket eller den kulminerende kosmiske uvitenheten som i seg selv er forutsetningen for en ny kulturepokes fødsel. For ham har vår sjelelige utvikling kun én retning; fra uintellektuelle livsopplevelses-tilstander, gjennom materialistisk betonte intellektuelle frem til det rent kosmisk betonte høyintellektuelle livet, som i seg selv rommer fullkomne betingelser for en total utfoldelse av de iboende høyere menneskelige mulighetene i ethvert menneske.
Gjennom sine verk inspirerer Martinus enhver som er interessert i hans tanker og idéer til å utvise størst mulig toleranse og virkelig sann nestekjærlighet. Selv spiste han ikke kjøtt, brukte tobakk eller drakk alkohol, og la ikke skjul på at menneskeheten ifølge hans overbevisning er på vei inn i en tidsalder hvor både ernæring og nytelsesmidler totalt vil endre karakter. Personlig blottet for selv den minste form for fanatisme advarer han imot en ytre livsendring som ikke har rot i en indre forvandling.
Allerede i innledningen til sitt hovedverk motsetter han seg på det mest bestemte at hans kosmologi skal gjøres til gjenstand for sekt- eller foreningsdannelse. Kosmologi er derfor mer enn noe annet en privat sak og avhengig av ens personlige utvikling.
I en tid hvor det religiøse livet gjennomgår en forvandling slik at flere og flere mennesker søker etter en mer utfyllende forklaring på tilværelsen, utgjør Martinus' åndsvitenskap for et stadig voksende antall mennesker svar på deres åndelig søken. Med sitt klare budskap om at «der hvor uvitenhet fjernes, opphører det såkalte onde å eksistere», har han inspirert mange mennesker over hele verden.
(Hentet fra "En orientering" gitt ut som infohefte fra Martinus Institutt DK)