Bildet av tilværelsen kan være overeksponert eller undereksponert

All sanseoppfatning er dermed karakterisert av disse to kontrastene. Enhver livserfaring vil derfor, i sin kosmiske analyse, nødvendigvis utgjøre en sammensetning eller kombinasjon av disse to kontrastene, på samme måte som et fotografi utgjør en kombinasjon av lys og skygge. Akkurat som et slikt fotografi kan fremstå med en altfor dominerende skygge og tilsvarende for lite lys, og omvendt, og dermed utgjøre et svært ufullkomment bilde i begge tilfeller, kan også lys- og skyggeformasjonene i levende vesens livserfaring eller oppfatning være i disharmoni. Her kan bildet av tilværelsen eller livet fremstå med altfor dominerende skyggeregioner og tilsvarende for lite lys, og omvendt. Opplevelsen av tilværelsen eller livet blir da, i likhet med fotografering, tilsvarende ufullkommen, uskarp eller mangelfull i detaljene. Men akkurat som et godt fotografi avhenger av en naturlig harmoni eller perfekt fordeling av lys og skygge, avhenger også den fullkomne opplevelsen av livet av at det er akkurat nok skygge til å fremheve lysets struktur og detaljer. Der det er for mye skygge, kan detaljene i lyset ikke sees eller oppleves. Og der lyset ikke kan oppleves, blir livet bare en opplevelse av skygge, en opplevelse av overdreven mørke. På samme måte vil bildet av livet være ufullkommen der det er for lite skygge og dermed for mye eller overdreven lys. Også her vil det ikke være noen klare detaljer; bildet vil være uklart eller tåkete. Siden bildet av livet er det samme som bevisstheten til levende vesener, forstår man her hvorfor levende vesener er så forskjellige eller fremstår med så mange forskjellige oppfatninger av livet eller verdensbildet.