Men Bibelens beretning, som jo er basert på en kosmisk analyse, viser oss at mennesket ikke alltid er i Guds bilde. Den sier at det guddommelige mennesket er noe som må bli til, når Gud sier: «La oss skape mennesket i vårt bilde, lik hen». Denne guddommelige setningen forteller oss at Adam, som senere skulle bli det fullkomne mennesket i Guds bilde, ikke eksisterte i Guds bilde på det tidspunktet da den guddommelige vilje og tanke utløste ovennevnte befaling. Faktisk var jordens nåværende inkarnasjon fortsatt i sin spede begynnelse. Og for at mennesket i Guds bilde skulle bli til, måtte en skapelsesprosess finne sted.
Fra enorme stjernetåker, fra glødende ildmasser, fra store konsentrasjoner av tyngdeenergi, måtte en bestemt mengde skilles ut eller separeres, som kunne bindes ved hjelp av følelsesenergi (verdensaltets kulde), slik at de kosmiske kreftene, den kosmiske C-viten fra den forrige spiralen eller levende veseneres vanebevissthet fra deres tidligere kosmiske bevissthetstilstand i form av instinktenergi, kunne begynne å gjøre seg gjeldende. Og ut av disse samarbeidende kreftene ser vi et sollegeme bli til. Dette sollegemet blir stadig mer avkjølt på grunn av følelsesenergien og begynner å ta form i kraft av instinktenergien. Det dannes en atmosfære rundt denne kloden. Luft og vann oppstår. Disse fenomenene er fortsatt giftige eller uegnet for et høyere bevissthetsliv, men gradvis overvinner instinktenergien eller den kosmiske C-viten til levende vesener alle forstyrrende detaljer. De giftige fenomenene skilles ut, og krystallklart vann oppstår, som senere skulle gi et livsmiljø for de aller første formene for dagsbevisst liv som dukket opp på jorden. Kosmisk C-viten eller instinktfunksjonen kommer enda sterkere til syne. Krystalliseringen begynner, mineralriket oppstår, etterfulgt av planteriket. Man begynner å kunne fornemme på det fysiske plan. Og med dette våknende livet trer refleksjonen av den guddommelige verdens vanebevissthet, så vel som gullkopiene av salighetsriket, inn på det fysiske plan og åpenbarer her noe av sin lysende og glitrende verden av ideer og fargerik prakt i form av blomster- eller planteriket i den ellers grove materielle verden. På dette tidspunktet begynner Eva å bli dannet fra Adams ribbein, og dyreriket oppstår.
Men den guddommelige planen fortsetter å utfolde seg. Det jordiske mennesket begynner å se dagens lys. Men det jordiske mennesket er det motsatte av Gud, kontrasten til Gud. Og det er gjennom denne kontrasten at det riktige mennesket, eller konturene av Guds bilde, kan begynne å bli synlig. Og Adam og Eva nærmer seg sin guddommelige skjebne. Det jordiske mennesket har ennå ikke nådd denne skjebnen, selv om den åpenbart nærmer seg sin oppfyllelse. Det er ennå ikke fullstendig mennesket i Guds bilde. Den guddommelige skapelsesprosessen er ikke fullført, men den har begynt å nærme seg sitt store mål i et raskt eller forsert tempo. Det er dette forserte tempoet vi opplever som krig, strid, sorg og lidelse.
Martinus senter Oslo
