Alle levende vesener må gjennom en angrepsepoke før de kan nå en høyere form for sjelsliv.

Det er sant at ikke alle de planteetende dyrene kan beskrives som angrepsvesener av en så overveldende grad, men denne omstendigheten motbeviser ikke ovennevnte analyse, da den angrepsepoken hos planteetende dyr ganske enkelt er organisert på et senere stadium i utviklingen til disse skapningene. Slik at de kanskje bare opplever dette i sin jordmenneskefase, i motsetning til rovdyr, som allerede lever ut en stor del av sin rovdyrfase i sin dyreform før de når menneskets oppreiste gangart og oppadvendte blikk. Men for begge parter som er nevnt her, er det avgjørende at de gjennomlever sin angrepsfase før de kan nå en høyere tilstand innenfor ekte kultur eller høyere former for sjelsliv. Like lite som et levende vesen kan eksistere uten X3, like lite kan noe vesen eksistere som et virkelig kulturmenneske eller fremstå i fullstendig humanitet, det vil si total uselviskhet eller nestekjærlighet, uten å ha opplevd, overvunnet eller gjennomgått angrepsepoken fullstendig. Det er derfor svært viktig for ethvert vesen som ønsker å rette sitt liv mot lyset, å fastslå angrepsepokes plass i spiralkretsløpet eller utviklingsbanen. For i samme grad som det fastslår dette, vil det befeste eller bekrefte humanismen eller menneskekjærligheten som det absolutt høyeste idealet som eksisterer for det jordiske mennesket, og dermed stabilisere grunnlaget for dets kulturelle bestrebelser, dets tankesett, dets lengsler og drømmer i retning av denne høyere epoken eller fullkommenheten.