Forsvarere er medier for å omdanne angrepsenergi til forsvarsenergi, og dermed redskaper for å forme skjebnen

Hva er egentlig disse ropene om rettferdighet? Er de ikke et uttrykk for skjulte psykologiske krefter i individene? Er de ikke et uttrykk for indignasjon mot undertrykkere eller fredsforstyrrere? Denne indignasjonen er dermed synlig som den fysiske manifestasjonen av en usynlig kraft som strekker seg fra fredsforstyrrerne eller angriperne til ofrene, og fra dem returneres den i form av et ønske om gjengjeldelse eller en følelse av hevn mot opphavsmennene, angriperne. Angripernes handlinger danner dermed et kretsløp av usynlige krefter som går fra dem (angriperne) til ofrene og derfra tilbake til angriperne. Og her har vi en helt uforanderlig naturlov. Det finnes ikke en eneste form for frigjøring av kraft eller energi som ikke går gjennom et kretsløp som en psykisk kraft, der den vender tilbake til sin opprinnelse, enten det er glede eller sorg, nytelse eller lidelse den utløser på sin vei. Det psykiske kretsløpet av energier eller krefter, utløst gjennom manifestasjoner av det levende vesenet, er identisk med det vi kaller karma, gjengjeldelse eller nemesis. Uten denne psykiske kraften kunne ingen gjengjeldelse eller karma finne sted. Det ville ikke eksistere noen angreps- eller forsvarsvesener. Når det gjelder forsvar, ville det være noe som aldri kunne bli kjent for noe vesen uansett situasjon, og dermed umulig å manifestere.

Et forsvar kan umulig eksistere uten å være identisk med den siste halvdelen av det karmiske kretsløpet, som betyr: den delen av kretsløpet hvor angrepsenergiene i form av forsvarsenergier fra den angrepne personen sendes tilbake mot angriperen. Det må derfor forstås her at når den utsendte angrepsenergien har truffet målet, det vil si: det vesenet som angrepet var rettet mot, oppliver den psykiske kraften som ligger i angrepet mentaliteten til det angrepne eller overfalt vesenet og får det til å reflektere mer eller mindre den samme angreps- eller overfallsenergien som den som opprinnelig ble sendt ut av angriperen. Men i det angrepne vesenet endrer den umiddelbart perspektiv og gjør angriperen til mål for indignasjon, som nå er underlagt viljen og kontrollen til det angrepne vesenet. Denne indignasjonsenergien som sendes tilbake av det angrepne vesenet, er dermed identisk med det vi kaller forsvar. Et forsvar kan derfor aldri være noe annet enn en retningsendret eller returnert angrepsenergi som, etter å ha truffet målet, har blitt snudd og returnert til opphavet. Det blir dermed klart at en forsvarer er redskapet for denne retningsendringen eller vendingen av angrepsenergien, slik at den kan returneres til opphavet. Forsvarere er dermed medier for omdannelsen av angrepsenergi til forsvarsenergi og blir dermed medier for frigjøring av karma eller dannelsen av skjebnen. Og det er dette mediumskapet som igjen utgjør terskelens voktere. Det er fra dette samme mediumskapet at hele forestillingen om guddommelighet og rettferdighet i den gamle verdensepoken har blitt dannet. Og hvordan kunne det være annerledes? – Man hadde ennå ikke nådd en slik åndelig høyde i sin utvikling at man var frigjort fra dette mediumskapet. Det sto fortsatt som en uoverstigelig mur for den store innvielsen i kjærligheten, som gjennom Kristusmentaliteten eller Guds ånd nå skal bli fundamentet for en helt ny verdensepoke, et begynnende himmelrike på jorden, hvor alle jordens slekter skal bli velsignet.

Når et vesen forsvarer seg selv eller andre vesener mot brutalitet og vold med makt og vold, er det de voldelige energiene som utløses av angriperen som animerer eller overskygger forsvareren og gjør den til angriperens motstander. Og i verste fall kan denne motstanden ende med at forsvareren myrder eller dreper angriperen. Det ovennevnte mediumskapet eller mottakeligheten for angriperens energier av sinne eller hat kan dermed gjøre forsvareren til en morder.

Selv om det kan virke som en formildende omstendighet at drapet ser ut til å være i selvforsvar eller som nødverge og ikke et overfall, er det likevel et brudd på nestekjærlighetsloven eller grunnlaget for opprettelsen av himmelriket: «Vend det andre kinnet til når du blir slått på det venstre kinnet», «Legg sverdet tilbake i sliren, for den som dreper med sverdet, skal omkomme ved sverdet», «Elsk din neste som deg selv», osv. Det er et brudd på nettopp de lovene som skal frigjøre vesener fra den karma de tror de kan bekjempe med sverdet eller det drepende prinsippet.