Hva var forutsetningen for denne verdensforløserens totale oppstandelse fra mørkets og dødens graver, fra vesenets slaveri under materien, fra å være prisgitt ulykkelige skjebner? Var det ikke nettopp bevisstheten om aldri å ha begjært sin nestes, som i dette tilfellet var hans bødler, gods eller fordeler, aldri å ha vært medium for sin nestes angrepsenergier, forfølgelse, forakt og latterliggjøring, og dermed aldri i noen form for forsvar eller gjengjeldelse å ha vendt disse energiene mot deres opphavsmenn? - Var ikke denne kunnskapen om seg selv tilstrekkelig grunnlag for han til å se at hans bødler ikke visste hva de gjorde? - Hans uttalelse var derfor ikke et resultat av fanatisme, naivitet eller overtro, men snarere et uttrykk for et virkelig urokkelig faktum. Det var altså en vitenskapelig sannhet som strålte ut fra korset på Golgata til omgivelsene. Det var soloppgangen for den tredje mentale tilstanden over verden. Det var den første svake daggry av himmelriket på jorden. Det var manifestasjonen av malen eller modellen for utviklingen av jordmenneskeheten. Verdensforløserens mentale utfoldelse viser det kommende fullkomne jordmennesket.
En slik strålende omforming av vesenet fra dyr til menneske kan altså skje gjennom karmaloven eller de skjulte kreftene bak vesenenes daglige vilje og manifestasjoner. Når angrepsenergiene kastet tilbake til sin kilde gjennom forsvarsveseners mediumitet, og disse dermed lider samme skjebne som de hadde tiltenkt eller påført andre vesener, og hen blir fylt av lidelseserfaringer, blir evnen til medfølelse nedfelt i hen, noe som gradvis hindrer hen i å kunne skade sin neste, og den høyintellektualiteten som avslører for hen at et angripende vesen tilhører dem som ikke vet hva de gjør.
Martinus senter Oslo
