Men når forvandlingen av angreps- og forsvarsvesener ikke er en viljeshandling som kan holdes i sjakk ved hjelp av diktatur og trusler om straff, ulykker og grusomheter, hvordan kan da menneskeheten på jorden forvandles og omformes til det bedre? - Hvordan kan angrep og forsvar bringes til fullstendig opphør, som er den eneste forutsetningen for en virkelig varig fred eller den lykke og livsglede som menneskene hungrer og tørster etter med all sin kraft? - Ja, her må vi umiddelbart rette oppmerksomheten mot de usynlige fenomenene som ligger skjult under den tilsynelatende tilfeldige fysiske overflaten. Finnes det slike usynlige krefter som kan forvandle mentaliteten til jordiske mennesker og dermed løfte dem til absolutt fullkommenhet i bevissthet, tankekontroll eller viljestyrke? Ja, blir ikke dette en kjensgjerning nettopp gjennom det faktum at vi ser at ikke alle mennesker er på samme utviklingsstadium? Hvordan kunne ellers noen vesener være foran andre i utfoldelsen av menneskelighet eller nestekjærlighet?
Det at vesener, når det gjelder mental fullkommenhet, ikke alle befinner seg på samme stadium, men befinner seg på forskjellige stadier av fullkommenhet, slik at noen vesener befinner seg på et svært avansert kulturelt eller høyintellektuelt stadium, mens andre vesener befinner seg på så primitive nivåer at de fortsatt må leve i permanent overtredelse av samfunnets og nestekjærlighetens lover, kan ikke tilskrives diktatur eller straff, men snarere utelukkende deres iboende karakter eller moralske kapasitet, det vil si noe som består av krefter som ikke er fysiske. Karakter er dermed det samme som vesenets særegne måte å tenke på og den tilsvarende særegne viljen og handlingen som følger av det. Denne måten å tenke på bæres av de moralske talentkjernene til det aktuelle vesenet, som sitter i vesenets skjebneelement, som ifølge Livets bog er av rent åndelig natur og dermed bare direkte synlige for kosmisk klarsyn, men kan påvises indirekte gjennom deres ulike uttrykk og reaksjoner på det fysiske plan.
Eksistensen av disse fenomenene blir tydelig gjennom det faktum at vesener opptrer med forskjellige karakterer, slik at noen utgjør de såkalte onde menneskene, mens andre utgjør de såkalte gode menneskene, som igjen betegnes som henholdsvis umoralske og moralske vesener. I virkeligheten er forskjellen i bevissthet eller mentalitet mellom disse to gruppene bare et spørsmål om utvikling. De «onde menneskene» er mindre utviklede enn de «gode menneskene». Og vi har allerede lært at det som får oss til å kalle disse vesener onde, er deres opptreden som angripere av andre vesener liv og rett til å eksistere. De stjeler fra eller raner og plyndrer sine medvesener, enten åpenlyst eller kamuflert, og i verste fall myrder de dem hvis de står i veien for dem. På samme måte har vi sett at det som får oss til å kalle vesener «gode mennesker», er deres opptreden som forsvarere av sine medveseners liv og retten til å eksistere. Disse vesenene har gradvis utviklet en slik medfølelse for sin neste at de blir irriterte når hen blir angrepet eller lider skade fra en angriper. Og det er særlig reaksjonen mellom disse to gruppene av mennesker som vi skal se nærmere på her, for denne reaksjonen blir til slutt det utløsende momentet eller den direkte årsaken til at visdom i det hele tatt oppstår, til at mennesker blir forvandlet til «Guds bilde, lik hen», og at himmelriket kan bli et virkelig, realistisk fysisk rike her på Jorden, som oppfyller løftet i julebudskapet «fred på Jorden og velvære blant mennesker», og dermed ikke bare være en utopisk fantasi om noe hinsides skyene.
Martinus senter Oslo
