Kjærlighet er kosmisk rettferdighet

Men ville en slik beslutning være det samme som ekte, hundre prosent rettferdighet? Nei, absolutt ikke. I enhver situasjon kan den aldri være annet enn jordisk rettferdighet, som betyr: en timelig eller midlertidig gjerning av rettferdighet og skille mellom partene, og dermed bane vei for utviklingen av en annen og enda større og mer fullkommen rettferdighet, nemlig kjærligheten. Kjærlighet er nemlig utelukkende den høyeste eller universets egen målestokk for å bedømme rett og skjell, ikke bare mellom alle stridende parter, men også mellom alle levende vesener. Kjærlighet er kosmisk rettferdighet, som i virkeligheten betyr at det er rettferdighetsprinsippet i himmelriket. Når dette riket ikke er av denne verden, er det nettopp fordi det ikke kjenner til noe annet rettferdighetsprinsipp enn tilgivelse. Dets eneste brukbare juridiske målestokk er absolutt kjærlighet. Dets høyeste moral og den største livsglede som dette gir, er utelukkende dette: «Det er mer velsignet å gi enn å ta». Hvordan kunne et rike hvis innbyggere alle er hundre prosent gjennomsyret av denne ånden og finner glede og lykke i å tjene sin neste og ofre livet for å beskytte dem, om nødvendig, være noe annet enn nettopp det – himmelriket eller kjærlighetens sfære? Er det ikke like selvsagt at et rike hvor den høyeste moralske standarden er øye for øye og tann for tann, som igjen betyr at hver «synd» som begås må betales med en tilsvarende «synd», ikke kan være et himmelrike, ikke kan være en sfære av kjærlighet, men må fortsatt være en «syndens sfære», et rike hvor krig umulig kan opphøre?

Mens angreps- og forsvarsvesenene til sammen bare kan danne et rike hvor rettspraksisen eller høyeste rettferdighet er «synd for synd», er himmelriket en bevissthetssfære eller mental tilstand hvor den høyeste oppfatningen av rettferdighet er tilgivelse for synd, kjærlighet for hat. At det sistnevnte riket like naturlig må være fredens sfære som det førstnevnte riket må være krigens hjemsted og fundament, er her synlig som et urokkelig faktum for den utviklede forskeren.