Forgården

Fra et kosmisk perspektiv kan hele den mentale sfæren til den jordiske menneskeheten deles inn i tre forskjellige psykiske tilværelsesplaner. Disse tre tilværelsesplanene er symbolsk gjengitt i strukturen til det jødiske tempelet. Vi vet at jødene mente at et tempel måtte deles inn i tre deler. Både tabernaklet og Salomos tempel var delt inn i «forgården», «det hellige» og «det aller helligste». Denne inndelingen var ikke bare et praktisk tiltak; som allerede nevnt var den symbolsk for de tre psykiske eller mentale sfærene som utgjør det åndelige terrenget for den jordiske menneskeheten.

Alle måtte komme til «forgården». Det uttrykker den mentale sfæren som alle de som fremdeles bare har «flokkmentalitet» ikke er i stand til å heve seg over. I denne mentale sfæren finner vi det alminnelige jordiske mennesket. Hvis vi ser på disse menneskene, ser vi at de ikke er særlig individuelt anlagt. Disse menneskene følger flertallets meninger og handler for det meste i henhold til skikk og bruk. De er bundet til religiøse sekter, politiske partier; kort sagt, de er «vanlige medlemmer» av utallige eksisterende foreninger. Overalt er de fanget i en eller annen gruppe. De har ingen uavhengig mening eller vurderingsevne. Deres svar på spørsmål om livets viktigste problemer er derfor ikke deres egne svar, men snarere svarene til sekten, det politiske partiet eller foreningen de tilhører. Her eksisterer livet som en kolossal, broket forvirring av mentaliteter. Og her kjemper gruppe mot gruppe, politikk mot politikk, religion mot religion, ideologi mot ideologi. I denne kampen er det enkle individet, på grunn av sin mentale uselvstendighet eller suggererte tilknytning til sekten, partiet eller lederen, bare et slags mekanisk apparat som uten noen form for selvstendig, logisk tenkning automatisk går til aksjon når sekten, partiet eller lederen blir angrepet, for å ødelegge motstanderen eller opposisjonen så raskt som mulig.

Siden det finnes utallige forskjellige foreninger, grupper eller organisasjoner hvis vanlige medlemmer består av slike automatisk fungerende, animalistiske «roboter» som, uten å tenke logisk og uavhengig, umiddelbart går til aksjon ved det minste angrep på deres oppfatninger, er vi her ved roten til all krig. Det er her alle kjemper mot alle. Siden denne situasjonen ikke involverer selvstendig tenkende mennesker, men derimot mennesker som har fått sine meninger påført gjennom suggestiv påvirkning og som nå automatisk adlyder dem, er enhver form for krig mellom disse individene i realiteten en krig mellom «mentale søvngjengere», mellom «animalske maskiner» eller «roboter» som er programmert av en «leder» til automatisk å eksplodere i det øyeblikket de møter motstand fra tilhengere av andre partier, sekter eller ledere. Alle former for krig eller kamp som er nevnt her, er altså ikke kamper mellom selvstendig tenkende mennesker, men derimot kamper mellom blinde og døde automater hvis egen individuelle jegfølelse og logiske tenkeevne er blitt lammet og satt ut av spill gjennom en suggestion påført dem av deres parti, gruppe eller leder. Det er derfor ikke rart at Kristus sa til sine bødler: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» Han så at bødlene hans var individer som ikke tenkte selvstendig, men bare handlet på grunnlag av ideer som var diktert til dem utenfra. De handlet ikke ut fra det som var virkelig sant, men ut fra det de trodde var sant, det de trodde var riktig og derfor moralsk. De handlet ikke ut fra direkte selvopplevd viten eller kosmisk analyse av situasjonen, men ut fra en oppfatning som var helt og holdent et resultat av tro. Men å tro på noe, uavhengig av eller uten hensyn til tilgjengelig kunnskap, er det samme som å bli suggerert. Jesu bødler var, som alle andre bødler, mentale «roboter» som automatisk gikk til handling «på kommando», uavhengig av hvilket forsvar hen logisk sett kunne ha fremført.

I denne «forgården» , denne mentale eller psykologiske sfæren, møter vi det midlertidige hjemmet til alle ikke-individuelle individer, eller alle de menneskene som ennå ikke har vokst opp til å tenke selvstendig og derfor bare kan søke sitt livsgrunnlag gjennom en fast tilknytning til en gruppe hvis idealer og struktur de har blitt ledet til å oppfatte som «den eneste frelsen». Det er slike uselvstendige, mentalt eller intellektuelt sovende mennesker, mennesker med innbilte oppfatninger eller ideer om liv og død, som vi møter overalt hvor mange mennesker er samlet. Det vil derfor være meget klokt å undersøke om et menneske man kommer i kontakt med er en slik animalsk robot, en «maskindel» av et større eksisterende helhet, før man engasjerer seg med dem. For med et slikt menneske er det nytteløst å presentere logiske argumenter, foredrag eller informasjon. De vil enten være helt uimottakelige for slike argumenter, eller de vil veldig raskt eksplodere på nøyaktig samme måte som enhver annen automatisk opererende «helvetesmaskin» og sende en stråle av intoleranse, hat og urimelighet mot deg. På samme måte bør man være svært oppmerksom på den enorme strømmen av suggestive påvirkninger som, i form av avisannonser og ivrig propaganda fra en rekke foreninger, har som mål å lulle ens kritiske sans og logiske tenkning i søvn, slik at det blir mye lettere å få makt over en og gjøre en til medlem av deres spesielle livssyn eller livsoppfatning. Å tilhøre en slik sfære betyr altså at man aldri er helt seg selv. Man har ennå ikke funnet sin egen individualitet. Man har bare kollektiv bevissthet. Man må leve etter flokkens mening og forsvare denne meningen fordi man ennå ikke har eller ennå ikke er i stand til å ha noen helt uavhengig, personlig oppfatning. En person med et uselvstendig livssyn er dermed ikke en fri person, men snarere et bundet eller fengslet vesen. Åndelig sett er de slaver. Det sies at innbyggerne i denne «forgården» ikke har lov til å gå inn i den neste psykiske sfæren. Dette er kun tillatt for «prestene».