Det finnes også en livsform vi kaller planteriket, og til slutt en vi kaller mineralriket. Det sistnevnte oppfattes imidlertid bare som materie og ikke som uttrykk for liv av jordiske mennesker, og denne livsformen har ikke betydning for analysene vi skal behandle i denne artikkelen. Når det gjelder planter, har de bare indirekte betydning for det vi behandler her, da de ikke har individuelle organismer; men siden de vesener som senere i sin utvikling blir dyr, begynner å utvikle sine organismer fra planterikets materie, må vi begynne vår serie av analyser her. Det er her grunnlaget for dannelsen av organene som til sammen utgjør dyrets uavhengige og fysisk frigjorte kropp begynner; det er her de første tendensene som senere blir til syn, hørsel, lukt, smak osv. utvikler seg; og i den siste delen av planteriket, i spesielle overgangsformer, utvikler magen og fordøyelsesevnen seg. Planteverdenen er ikke et uttrykk for individuelt liv og bevissthet, og det er derfor stengler og grener kan kuttes av uten at planten dør. Nye stengler og grener vokser, og i mange tilfeller kan man til og med få en avskåret gren til å slå rot og vokse. Hvis man skulle kutte av et ben eller en arm på et dyr eller et menneske, ville ingenting nytt vokse ut igjen. Her står vi overfor helt andre prinsipper bak dannelsen av organismer enn i planteriket. Planteorganismer består av materie som er organisert etter bestemte lover, som blant annet gjør dem i stand til å reprodusere seg ved knopping. Det finnes ikke noe enkelt jeg bak planteorganismen, et makrovesen, slik tilfellet er med dyr og mennesker. Planten utgjør ikke et vesen som er frigjort i den ytre verden med en selvstendig fysisk organisme. Men planteorganismen består av en gruppe vesener som ennå ikke er født inn i den fysiske verden, men som må betraktes som en slags fostervesener, som gjennom utvikling i planteriket og overgangsformer som kjøttetende planter og lignende gradvis oppnår kroppslig individualitet, hvoretter de ikke lenger er planter, men tilhører dyreriket. Vesenene i dyreriket har blitt selvstendige og individuelle i kroppslig forstand; de er fysisk fødte vesener. Men de er ennå ikke mentalt frigjorte; i den forstand er de fortsatt fostre som først vil oppnå åndelig frihet når de gjennom mange inkarnasjoner som dyr og jordmennesker har nådd det utviklingsstadiet som jeg i mine analyser kaller «den store fødselen».
Martinus senter Oslo
