I overgangen fra planteliv til dyreliv begynner det, i tillegg til utviklingen av spesielle fordøyelsesorganer, også en endring i vesenenes seksuelle struktur. «Evas skapelse» finner sted. Dette betyr at vesener som tidligere hadde selvbefruktning i plantestadiene, nå fremstår som selvstendige han- og hunorganismer, der organene til det motsatte kjønn finnes, men i en helt latent tilstand. Adam og Eva i paradiset er dyrene som lever i de lykkelige ekteskapenes sone. Syndefallet og utdrivelsen fra paradiset begynner der dyret blir menneske, altså gjennom alle utviklingsstadiene som jeg i mine analyser kaller det jordiske mennesket. Den feminine polen i det hanvesenet og den maskuline polen i det hunvesenet begynner å utvikle seg, og med denne utviklingen begynner en ny bevissthetstilstand å eksistere, først i samarbeid, men gradvis mer og mer i konflikt med den opprinnelige dyrebevisstheten. Denne nye bevisstheten er basert på utviklingen av følelser og intelligens i vesenet, og med utfoldelsen av disse energiene slår den til med nye metoder i kampen for tilværelsen. I tillegg til den gamle instinktive bevisstheten som tidligere dominerte, tilegner det seg nå en eksperimentell bevissthet gjennom hvilken det kan handle mer fritt enn før, mens den instinktive automatfunksjonen fortsatt eksisterer, men langsomt degenererer etter hvert som den eksperimentelle bevisstheten utvikler seg. Gjennom denne frigjøringen fra instinktet ved hjelp av det nye bevissthetsområdet, griper vesenet uten å vite det inn i dannelsen av sin egen skjebne; det får lov til å eksperimentere, men det må også akseptere konsekvensene og lære av dem. Dets selvbevaringsinstinkt, som tidligere var helt instinktivt, styres nå også av ønskene og lengslene til den nye bevisstheten, men siden vesenet fortsatt befinner seg i «jungelen», betyr dette at det med sin eksperimentelle bevissthet skaper en stadig mer «intellektualisert jungel».
Martinus senter Oslo
