Den ovennevnte tilstanden er det foreløpige strålende målet for det jordiske menneskeheten, men det finnes enda høyere trinn i denne utviklingsspiralen, som i jordisk menneskelig terminologi kan kalles engler. Hvis jordiske mennesker finner det vanskelig å forstå livet i et virkelig menneskerike, er det naturligvis enda vanskeligere for dem å forestille seg livsvilkårene i sfærene hvor vesener har oppnådd kosmisk frihet, der «den store fødselen» bare er en liten begynnelse. Vesenene som hører hjemme i disse sonene har også frigjort seg fra inkarnasjoner ved materialisasjon i fysisk materie og lever utelukkende i tankens verdener. Disse tilværelsesplanene utgjør det fjerde og femte planet i spiralkretsløpet, nemlig visdomsriket og den guddommelige verden. Her har vesener blitt fullstendig frigjort; her har de blitt «guder i Gud». Her har «sønnens» likhet med «Faderen» blitt så stor som den kan bli. Her realiseres uttrykket som verdensforløseren brukte: «Dere er alle guder». Disse englene eller gudesønnene er Faderens talentkjerner for skapelsen av nye verdener, nye kombinasjoner av livets evige lover. Deres livssfære er Guds våkne bevissthet, hvor opplevelsen av livet overskrider all jordisk forståelse. Alle mennesker på jorden er på vei til disse strålende verdener når de søker å overvinne sin dyriske natur og elske sin neste som seg selv.