Årsakene til at et menneske allerede forlater sin fysiske organisme i barnealderen, kan naturligvis være mange, og jeg skal her kun nevne noen få. Det kan i tidligere inkarnasjoner ha brutt ned sin evne til å bygge opp en ny sunn og normal fysisk organisme, slik at den kropp det får dannet seg i morens liv raskt nedbrytes av sykdom hvis da barnet ikke likefrem er dødfødt. Det kan også ha skapt seg en skjebne som gjør at det ikke er beskyttet imot ulykker og uheldigvis mister livet på en slik måte, og det kan en gang ha vært årsak til andre barns død. Det er mange muligheter. Men hva som enn er den skjebnemessige årsaken til at et menneske dør som barn, ligger det ubehag det har skapt for seg selv ikke i selve dødsprosessen. Naturligvis kan det være angst i et barns bevissthet hvis det plutselig blir drept, men den angsten vil øyeblikkelig bli suggerert bort av vesener på det åndelige plan. Det ubehagelige ligger i at dette vesen, som nylig hadde skapt seg en fysisk organisme, gjennom hvilken det skulle oppleve, skape og gjøre nye erfaringer til gavn for sin videre utvikling, plutselig får avbrutt disse muligheter og etter et forholdsvis kort opphold i de åndelige verdener atter må belaste sine talentkjerner med å skape seg en ny fysisk organisme for å gjøre de nødvendige erfaringer i den fysiske verden, hvor vesenene gang på gang må inkarnere fordi det er her de skal lære å tenke. Men selve dødsprosessen, når det dreier seg om et barns død, er ikke mørk. Den er i alminnelighet fullstendig uten "skjærsild", fordi barnet ikke har mørke tanker i sin bevissthet, og finnes det slike, er de av en så flyktig karakter at skytsåndene straks kan suggerere dem bort.
Skytsåndsprinsippet er et universelt prinsipp. Det gjelder så vel i den fysiske som i den åndelige verden, og likesom der er fødselshjelpere når vi fødes til den fysiske verden, hvilken prosess jo faktisk er en død fra den åndelige verden, er der også fødselshjelpere når vi dør fra den fysiske verden og fødes til den åndelige. Disse hjelpere, skytsånder eller skytsengler, hva man nå vil kalle dem, er vesener som spesielt har evner og lyst til å hjelpe andre, og på grunn av universets tiltreknings- og frastøtningsprinsipp kommer de nettopp til å hjelpe de vesener som de er særlig egnet til å yte hjelp. Det vil si at de åndelige vesener, som straks etter dødsprosessen tar seg av barnet som har forlatt sin fysiske organisme, nettopp er vesener som utstråler en sterk kjærlighet til barn, og som i særlig grad har evner til å hjelpe og veilede disse vesener. Barnets verden er jo en lekens og eventyrets verden, og det kommer også til å prege barnets første opplevelser når det har forlatt sin fysiske kropp. Det kommer rett og slett til en barnehage hvor kjærlige vesener tar seg av det, og hvor lek og eventyr dominerer dets tilværelse. Men mens barnet i den fysiske verden skulle ha eventyr lest opp fra en bok, er eventyropplevelsen i den åndelige verden langt mere levende og realistisk. I den åndelige verden er det slik at materiene lystrer tankens og viljens bud. Eventyrfortelleren behøver bare å tenke sine eventyr, så står de lys levende for barna, ikke bare som bilder, men i bevegelige og plastiske tilstander omgitt av de skjønneste landskaper og scenerier. Blant de skytsånder som tar seg av barna kan det være vesener som har vært store eventyrfortellere og diktere i den fysiske verden. Mens de "forteller" sine eventyr, kan deres tankekonsentrasjon noen ganger være så sterk at de selv forsvinner bak sine tankeenergier, slik at man kun ser deres fantasis skiftende tankebilder. Denne eventyrenes sfære er naturligvis ikke bare for barna, men for alle vesener på det åndelige plan som er frigjort fra mørke og "skjærsild" hvis ellers deres tanker, følelser og interesser er på bølgelengde med en slik verden. Og denne sfære grenser så nær opp til det fysiske plan at dens energier kan påvirke mottakelige mennesker her, f.eks. diktere og skapere av tegnefilm, som ofte er inspirerte fra denne mentale verden som er alt annet enn kjedelig. For barnet vil det likevel komme et tidspunkt hvor det er mett av opplevelsene i denne leke- og eventyrverden, og det vil med skytsåndenes hjelp komme igjennom de intellektuelle sfærer hvor det ikke har så mye å oppleve, men hvor alt det som oppleves er lyst og strålende. Det vil snart komme til å oppleve erindringssfæren eller salighetsriket, hvorfra det igjen skal inkarnere i den fysiske verden. Erindringene fra tidligere fysiske liv oppfyller dets bevissthet med salighet, og dets lengselsenergi konsentreres mere og mere om den fysiske tilværelse. Disse lengsels- og salighetsenergier forbinder seg med den utstråling av salighet, som utgår fra to fysiske vesener som opplever kulminasjonen av sin innbyrdes kjærlighet. Det er naturligvis ikke tilfeldig hvilken mann og kvinne som skal være dette vesens foreldre i en ny fysisk inkarnasjon, også her gjelder universets lover for tiltrekning og frastøtning mellom energiene som utstråler fra de levende vesener og kommer til å danne skjebne både for foreldrene og for det vesen de nå skal være skytsånder for i den fysiske verden, inntil det er i stand til å klare seg selv.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
