Det er mange mennesker som er så trette av sin rastløse og urolige tilværelse at de ser med en viss sympati på en slik ro og hvile. Men EVIG hvile er jo ingen hvile, det er tilintetgjørelse og opphør av liv. Hvile er en tilstand man en tid nyter som kontrast til virksomhet og deretter blir mett av for igjen å lengte etter å komme til å virke, skape og oppleve på nytt fordi man føler seg uthvilt. Har man sovet godt om natten, våkner man frisk og opplagt til den kommende dags gjerning. Etter en slik dyp og drømmeløs søvn sier man ofte: "Jeg har vært langt borte", og det ligger en større sannhet i dette enn den som uttaler disse ord kanskje tenker på. Når man sover, er man nemlig borte fra sin fysiske kropp og lever helt i tankenes og forestillingenes verden. Det er en elektrisk verden bestående av stråler og bølger. Men selv om menneskene vet en del om elektrisitet og stråler og bølger og magnetiske krefter, er det meget lite de vet når det dreier seg om de krefter, stråler og bølger, som utgjør deres egen bevissthet og mentalitet. Når et menneske er trett og søvnig, er det fordi dets nervesystem i dagens løp har vært utsatt for så mye slitasje at det nå trenger reparasjon og fornyelse. Men en slik utbedring kan ikke finne sted hvis det stadig vekk strømmer energi igjennom det. Det må "stenges for strømmen" en tid, og mennesket legger seg til hvile. Det opphører med å få inntrykk fra den ytre verden gjennom sine sanseapparater, det prøver å få sine tanker til å falle til ro. Det siste kan det kanskje knipe litt med. Det vil være bra å tenke igjennom dagens begivenheter og gjøre en slags status og tenke på hvordan man eventuelt kan forbedre det som ikke var så heldig, og så slippe det og falle i søvn. Mens dagsbevissthetens energi en stund ikke gjennomstrømmer nervesystemet finner den nødvendige utbedring sted, slik at alt er klart til den livsutfoldelse som skal finne sted den kommende dag i en vekselvirkning med den ytre verden. Men hvor er bevisstheten når man sover, og det kun er så mye liv i organismen som er nødvendig for å holde visse automatiske organfunksjoner i gang?