Forfallet av ekteskapet, som dermed er en av fødselsveene til den nye verdenskulturen, er en del av den guddommelige skapelsesprosessen. Det er forvandlingen av mennesker fra dyr til mennesker som er i gang her. Ekteskapet er tross alt utelukkende basert på parring mellom en han og en hun, det vil si to enpolete vesener av motsatt kjønn. Det er lyset i dyrerikets mørke. Men ettersom menneskene er i ferd med å forvandle seg fra å være hanvesen og hunvesen til å bli et menneskevesen, blir det krystallklart at de seksuelle og ekteskapelige områdene som er nevnt her, må gå tilbake. Vi ser at den dyriske seksualiteten eller den enpolige paringsakten betraktet som lys, er i ferd med å blekne og til slutt vil forsvinne helt. Men mennesket er et vesen i Guds bilde, det er lys i seg selv, det er Guds ånd i ren kultur. Da må det ikke nøye seg med bare å kunne oppleve Guds ånd i parringens klimaks. Da er det i hele sin fremtoning den høyeste ild og frigjør salighetsenergi med ethvert vesen det kommer i kontakt med. Bak det trekker dyreverdenens mørke seg tilbake, og foran det stiger det evige lyset av universell kjærlighet over himmelen, og «mennesket i Guds bilde» priser Guddommen og livet i himmelriket.
Martinus senter Oslo
