8

Parringsinstinktet, Guds ånd i mørket, eller livets høyeste følelse av nytelse eller salighet

Men hvordan kommer det levende vesenet seg gjennom det drepende prinsippets, krigens og lidelsens beksvarte mørke? Hvordan kan det bli inspirert til å leve i en sfære hvor det må drepe for å leve og selv bli drept? Det må gjentatte ganger drepe vesener i sin omgivelse for å forsvare sitt eget liv, akkurat som det også må myrde andre vesener for å skaffe seg deres organismer som mat. Hva er det i denne sfæren av mørke som kan inspirere og gi vesener glede ved å være til? Hva er det som gjør det mulig for vesener å oppleve lys og glede i dette mørket? Det er intet mindre enn ekteskapet selv. Mørkets sfære er dyreriket. I dette riket er parringsinstinktet fundamentet som fremmer livsgleden. Det gir vesenet tilgang til den høyeste følelsen av nytelse eller salighet i livet, hvis vibrasjoner bare kan være identiske med Guds ånd. Hva annet kan være den høyeste fornemmelsen i livet? I kraft av ekteskaps- eller parringsprinsippet kan vesenet i denne mørkeste sfæren av livet finne et annet vesen som det kan oppleve gjensidig sympati med, og i kraft av deres særegne organiske struktur utløse den største opplevelsen av livets høyeste lys på det fysiske plan, eller Guds ånd i mørket, for begge parter. Men for at denne prosessen skal kunne finne sted, må vesener være enpolet. De to vesenene må derfor være hankjønn og hunkjønn. Disse to typene vesener er altså skapt slik at de gjennom sin enpolete struktur kan oppnå en viss sympati fra et annet vesen, noe som ellers ville være helt umulig i mørkets sfære, hvor vesener er skapt for å kjempe mot hverandre om livet. Mørket er dermed en verden hvor livsbetingelsen er å drepe for å leve. Her, hvor det ikke finnes allkjærlighet eller humanitet, er parringstilstanden med sin kulminerende handling parring dermed livsinspirasjonen for vesenene. Uten dette ville vesenet i mørket ikke ha noe åndelig lys, ingen sympati, ingen kjærtegn fra noe annet vesen. Alt ville være det svarteste mørke, den absolutt svarteste natten. Men i et slikt mørke kunne intet liv eksistere. Der Guds ånd ikke eksisterer, er alt liv naturligvis umulig.