Men det er nettopp denne polforvandlingen som forvandler vesenet fra dyr til menneske. Uten denne polforvandlingen ville vesenet forbli et dyr. Hos dyrene finner man det helt maskuline hannvesenet og det helt feminine hunnvesenet, og her finner man virkelig lykkelige ekteskap eller det perfekte paringsinstinktet. Ekteskapsprinsippet er ment for vesener i dyreriket, ikke for vesener i menneskeriket. Det er derfor vi ser vesener som degenererer seksuelt i dyreriket. Vesenene i dyreriket som ekteskapet har begynt å degenerere for, er de som i dag fremstår som uferdige mennesker. Dyret i ren kultur er dermed sterkt enpolet. Der det blir så utviklet at polforvandlingen kan finne sted, begynner vesenet å vokse fra apestadiet til menneskestadiet. Vesenet begynner å bli uttrykt ved begrepet «menneske». Men det er fortsatt langt fra å være et menneske. Det måtte mange livstider med utvikling til før det kunne begynne å utfolde de høyere menneskelige talentene.
Martinus senter Oslo
