Men å bære det ville mennesket og dets uskrevne lover i hjertet og hjernen og la det være medbestemmende for sin væremåte er en byrde som det moderne mennesket i det tjuende århundret ikke kan bære uten å forløfte seg mentalt og viljemessig. Det er bokstavelig talt den byrden som skaper det samme vesenets unaturlige tretthet. Det sleper seg ofte i hjel på denne byrden. På grunn av den nevnte kraftig utvidete tenkeevnen som det har kommet i besittelse av som følge en annen vesenstilstand i sitt indre, kan denne villmannsnaturen som det har arvet fra fortiden, føre det inn i en overdimensjonert spekulasjon. Denne spekulasjonen er identisk med alle de tankertypene som gir seg utslag i sinne, hat og en tendens til å forfølge mennesker som man tror er ens onde ånder eller årsaken til ens ulykkelige skjebne. Denne spekulasjonen blir utløst av mennesket på grunn av urmenneskelige instinkter og moderne intelligens for å kunne overbevise seg selv og andre om hvor uskyldig og ren hen er i konflikten med den ene eller den andre nesten. Og når spekulasjonen har lyktes, slik at opphavspersonen fullstendig har suggerert seg selv til å se uskyldens renhet i sitt eget vesen, begynner nedbrytingen av egne krefter for alvor. Ikke bare blir det nå mer bitter på objektet for sitt sinne, noe som øker nervespenningen betraktelig, men det blir også deprimert fordi det på grunn av selvsuggesjonen bare kan se hele situasjonen som et martyrium. Det kommer derfor til å ha en overdreven medlidenhet med seg selv. Bitterhet og sinne mot et annet menneske og medlidenhet med seg selv en nå blitt til to store arbeidsområder i dagliglivet som opptar tankevirksomheten i større eller mindre grad. Et slikt menneske hindrer seg selv i å bli glad, fordi det innbilte martyriet nå holder den normale sinnsroen borte fra mentaliteten.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
