Verdensaltet består også av en synlig og en usynlig del. Og ser vi ikke også her at de materielle skapelsene uttrykker logikk, planer og hensikter eller oppfyller logiske formål? Hvorfor skulle disse planene, ideene og hensiktene ikke ha oppstått i den usynlige delen av universet? Hvorfor skulle ikke den usynlige delen av universet være sete for tilblivelsen av disse planene, ideene og hensiktene. Hvorfor skulle ikke den samme usynlige delen av universet være bevissthet akkurat slik som hos levende vesener?
Den usynlige delen av universet utløser jo nøyaktig den samme type manifestasjon som den usynlige delen av levende vesener, nemlig tilsiktet skapelse. Den usynlige delen av universet, det uendelige tomrommet, er derfor bevissthet, sete for tankemanifestasjoner, begjær og vilje og det ”noe” som er opphav til disse tankemanifestasjonene, dette begjæret og denne viljen.
Det er ikke så merkelig at forestillingen om at ”Gud er i himmelen” har kommet inn i verden, på samme måte som det også er naturlig at begrepet ”i ham lever, beveger og er vi” også har gjort det. Guds jeg og bevisstheten utgjør derfor den usynlige delen av det vesenet vi kaller Gud, mens Guds fysiske organisme (det fysiske verdensaltet) utgjør den synlige delen av det samme vesenet, akkurat som oss selv og alle andre levende vesener. Vårt jeg og vår bevissthet utgjør vår usynlige del, slik som vår fysiske organisme utgjør vår synlige del. På denne måten er vi allerede i ”Guds bilde”.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
