Reinkarnasjonsprinsippet

Gjennom verdensaltets tomrom

8. Kapittel

Vårt evige ”jeg” bak materien

Men hver er ”vi”? Er vi identiske med den materien som er gjenstand for denne fødselen og døden? Nei, det kan vi umulig være. Kjensgjerningene viser i overflod at vi utgjør et ”noe” som opplever eller registrerer denne materiens forvandling eller fødsel og død. Det er sant at vi har en organisme som også fødes og dør. Men hvorfor skulle den ikke være underlagt den samme fødsel og død? Den er bare en logisk oppbygning av fysisk materie. Den er rett og slett et ”skapt” fenomen, utelukkende ment som et redskap som et ”noe” kan oppleve og sanse den fysiske verden gjennom. Dette noe kan ikke være organismen selv, fordi den er bare et frembrakt eller skapt fenomen som skal oppfylle en bestemt hensikt. Men siden en hensikt er det samme som et ønske, kan den bare ha sitt utspring fra et levende noe. Organismen til ethvert levende vesen er derfor oppfyllelsen av et ønske, og avslører dermed at det bak organismen eksisterer et levende noe som er opphavet til denne organismen, og som denne organismen er et verktøy for som hjelper dem å oppleve livet. Det er dette noe bak organismen som vi uttrykker som vårt ”jeg”. Det er dette jeget eller selvet som ser ved hjelp av våre øyne, hører ved hjelp av våre ører, og opplever og manifesterer seg på det fysiske plan ved hjelp av våre andre fysiske sanser. Siden dette jeget ikke er skapt slik organismen er skapt, fordi det selv er skaperen, har det en evig eksistens. Det eksisterte før den nåværende organismen ble til, slik det vil eksistere når den samme organismen har opphørt med å være til på det materielle planet. Og på samme måte som det har vært med på å skape den nåværende organismen, vil det igjen være med på å skape en ny kommende organisme, og så videre. Men dette jeget og dets bevissthet eller tankeverden er altså hinsides den fysiske sansningen og tilhører dermed tomrommets detaljer.

Verdensaltets tomrom er derfor sete for alle levende veseners jeger, deres bevissthet og tankeverden, akkurat som det er setet for Guds jeg og bevissthet. I tomrommets mørke i universets dyp eksisterer dermed livets innerste kilde eller opphav og dets bevissthet. Selvet eller bevisstheten til alle eksisterende levende vesener er på samme måte skjult i den samme fysisk usynlige verden. Dette gjelder ikke bare alle de vesenene som har fysisk organisme, men i like stor grad alle de vesenene som er frigjort fra denne organismen, og som vi kaller ”de døde”. De er alle i den usynlige verden, og ut fra den vil de igjen inkarnere i en ny fysisk organisme og dermed igjen manifestere seg i den fysiske verden.