Over hele den kristne verden starter menneskene nå å feire påskefesten. Jeg vil derfor gjerne fortelle litt om en spesiell side ved det som ligger til grunn for at menneskene nettopp feirer denne festen. For størstedelen av den kristne verden er påskefesten en fest til minne om en begivenhet som fant sted for snart to tusen år siden i Palestina. Denne begivenheten må ha vært helt spesiell siden man fortsetter å minnes den nå så mange århundrer etterpå. Innen den kristne religionen blir det holdt prekener, messet, sunget, ringt med klokker osv. over hele verden i påsken på samme måte som ved andre høytider, julen og pinsen. Men påsken er ikke bare en fortelling om en begivenhet som fant sted i en lengst forsvunnet tid. Påskebegivenheten er et mysterium for det uferdige mennesket. Det er derfor begivenheten ikke for lengst er glemt. Det samme er som nevnt også tilfellet med de to andre høytidene, julen og pinsen. De danner også hver for seg uttrykk for hvert sitt spesielle mysterium. I kirkene over hele verden forteller man kun om en ytre fysisk begivenhet som fant sted for lenge siden. De kjenner alle historien om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse. Men de kjenner den bare som en ren fysisk begivenhet, en skjebne som rammet et totalt fullkomment menneske på grunn av intoleranse og sjalusi fra de som da var religiøse autoriteter. Og det er tilsynelatende ikke noe særlig mystikk i en slik begivenhet. Det er mange mennesker som er blitt korsfestet slik som Jesus. Korsfestelsen var en alminnelig henrettelsesmetode på den tiden. Alle apostlene til Jesus, men unntak av Johannes, ble også korsfestet eller henrettet. Det har ikke oppstått noe mystikk rundt alle disse andre som også ble korsfestet.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
