Skapelsen av bevisstheten

Tanker omkring påske

17. Kapittel

Hvorfor skulle forutsigelsene til Kristus om den kommende lysepoken ikke lik så vel bli til kjensgjerning som hans forutsigelser om menneskehetens mørkeepoke eller dommedag?

Han forutsa også hva som først ville skje før denne epoken. Det ville komme forferdelige mørke tider, en dommedags- og ragnarokstilstand der djevelen skulle rase i all sitt velde. Det skulle bli kriger og rykter om krig. Folk skulle reise seg mot folk. Religiøsitet og gudsdyrkelse vil bli foraktet, ja til og med forfulgt. Og hva er det menneskene opplever i vårt århundre? – Er det ikke nettopp oppfyllelsen av forutsigelsene hans? – Hva er døden på krigsskueplassene, i konsentrasjons- eller torturleirene, i gasskamrene, i rakett- og atombombeeksplosjonene? – Er det ikke dommedagsepoken i renkultur, styrt og diktert av ”djevelbevisshet”? – Men siden det mentale mørket som Kristus har forutsagt dermed blir oppfylt for våre øyne som kjensgjerninger, hvorfor skulle ikke da det store mentale lyset som han også forutsa på samme måte gå i oppfyllelse og bli til kjensgjerninger for menneskene? – Hva er det han har forutsagt på dette området? – Han har kalt denne trengselstiden for ”de siste tider”. At det ikke er ”verdens ende” eller jordens undergang han snakker om blir en kjensgjerning gjennom forutsigelsene om det som skal skje på jorden og videreføre menneskene når disse ”siste tidene” har passert. Han forutsier nettopp en stor lysepoke som skal komme for menneskene. Hans ord, det vil si: den absolutte og evige sannhet, vil bli hørt og kjent av alle folk på jorden. Og det skal bli én flokk og én hyrde. Det vil igjen si at alle folk på jorden skal komme til å ha bare en eneste religion, nemlig den evige sannheten som vitenskap og den totalt fullkomne væremåten som følger av det.