Kristus som med sin kosmiske bevissthet så at hans rene lære ikke ville seire før etter en dommedag eller et ragnarok, som kunne vise menneskene det helvetet, de dødbringende mentale kreftene, den djevelbevisstheten som ville oppstå i en verden hvor man i årtusener ville korsfeste hans idealer ved å ignorere hans forkynnelse om Gud og den påkrevde nestekjærligheten. Det er ikke så rart at han forsto at hans inkarnasjon på det fysiske plan ikke var nok til å fullføre verdensgjenløsningen eller menneskenes utfrielse eller frelse fra den dyriske mentaliteten i deres indre. Han så også at menneskeheten etter denne dommedagsopplevelsen ville få vekket sin religiøse trang, som igjen ville avføde det store spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å bli salig? – Han forsto også at dette spørsmålet ikke kunne besvares med noen som helst opplysning om materielle eller fysiske fenomener. Disse spørsmålene ville menneskene innen den tid ha fått besvart inntil trivialitet. Nei, det var et virkelig svar på selve livsmysteriet, et svar på eller en opplysning om den intelligente makten som kommer til syne over alt som vitenskapelige kjensgjerninger bak alle former for skapelsesprosesser i naturen som menneskene hadde bruk for. Det var svaret på alle de usynlige realitetene som utgjorde deres eget indre selv eller jeg, men som de verken kunne iaktta med mikroskoper eller andre optiske instrumenter. Ja, det de manglet var opplysninger om hele den verdenen som de begynte å forstå måtte eksistere bak den fysiske verden, men som var helt utilgjengelig for de alminnelige fysiske sansene deres, og som de derfor var forhindret fra å utforske. Han så at den neste verdensgjenløsningsprosessen måtte hvile på en vitenskap som kunne dyktiggjøre menneskene til selv å utforske og iaktta i denne verden som fremdeles var mystisk for dem, men som de var klar over eksisterte. Og han visste at det nettopp var ut fra denne vitenskapen som han selv hadde gitt menneskene de store idealene eller fasitene og påbudene. Det var intet mindre enn den såkalte ”hellige ånd”. På samme måte visste han at Faren ville åpenbare denne vitenskapen for menneskene nærmere dommedagens avslutning, mot de ”siste tider” av krigskulturen. Det blir til en kjensgjerning gjennom hans uttalelser om ”talsmannen den hellige ånd, som Faren skal sende i mitt navn, hen skal lære dere om alle ting og minne dere på alle de tingene jeg har sagt til dere. Men når hen, sannhetens ånd, kommer skal hen veilede dere til hele sannheten; fordi hen taler ikke fra seg selv, men hva som helst av det hen hører skal hen fortelle, og de kommende ting skal hen forkynne til dere. Hen skal herliggjøre meg; fordi hen skal ta av mitt og forkynne til dere. Alt det Faren har er mitt; derfor sa jeg at hen skal ta av mitt og forkynne det til dere.”