Denne ragnaroks- eller helvetestilstanden til menneskene er altså et spørsmål om skapelse eller utvikling. Og ser vi ikke også at en slik utvikling finner sted? – Noen mennesker er mye nærmere det store målet enn andre, å være i ”Guds bilde, lik hen”. Vi er i stand til å se at menneskeheten har utviklet seg helt ned fra apemennesket og opp til det moderne kulturmennesket. Hva skulle denne utviklingen føre til hvis det ikke var de samme vesenene som gjennomgikk den? – Men når det er de samme menneskene som gjennomgår utviklingen blir reinkarnasjonen eller gjenfødelsen til virkelighet. Den ”døden ” som ethvert menneske, ja ethvert levende vesen, må gjennomgå er derfor ingen virkelig eller absolutt død. Et vesens liv er slik som vinteren og sommeren resultatet av en skapelse i stoffet eller materien. Den fysiske organismen til et vesen er ikke annet enn noe skapt. Den kan absolutt ikke være skaperen. Den kan forgå, men skaperen lever fortsatt videre. Hen kan altså fødes igjen i en skapt organisme og i kraft av den leve videre på det fysiske plan helt til denne organismen også er utslitt, er ubrukelig. Hen kan altså på nytt fødes i en ny organisme og slik fortsetter det inntil hen er blitt fullkommen, er blitt identisk med grunntonen i verdensaltet, kjærligheten, og dermed er blitt til ”Guds bilde, lik hen”.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
