Her forstår man verdensforløserens holdning når han møtte den dyriske naturen i sine forfølgeres mentalitet. Man forstår hvorfor han ba på korset til sine bødler: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», i stedet for å utløse hat, sinne og bitterhet overfor dem.
Man forstår hvorfor han sier at man skal tilgi sin neste ikke bare syv ganger daglig, men inntil sytti ganger syv ganger daglig. Man forstår hvorfor han sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren, den som dreper med sverd skal selv omkomme ved sverd». Han så klart og tydelig den sanne årsaken til at menneskene handlet «dyrisk». Han så at det utelukkende var fordi de på det aktuelle området ikke hadde fått «menneskelig» mentalitet ennå. Og der de ikke hadde menneskelig mentalitet, kunne de umulig handle menneskelig. Han så at det å straffe eller hevne ser på et menneske var skrikende urettferdig. Ha så at urettferdighet aldri noensinne kunne føre til kjærlighet, lykke og glede over å være til. Og der det ikke finnes kjærlighet, lykke og glede over livet, der kan det bare finnes hat, brutalitet, ulykke, sorg og lidelse. Derfor vendte han det venstre kinnet til, når han ble slått på det høyre eller korsfestet av sine fiender. Og det var derfor han gikk i forveien så lysende, og med sin måte å være på og tale på sa til menneskene: «Elsk deres fiender, velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker og forfølger dere». Han hadde opplevd at denne formen for væremåte var den absolutt eneste som førte til veien, sannheten og livet eller til målet for Guds skapelse – «mennesket i Guds bilde».