Politiet og rettsvesenet bruker de samme metodene som kriminelle

Politiets angrep på antisosiale vesener er dermed disse vesenenes egen karmiske gjengjeldelse. Hvis de ovennevnte vesener ikke var antisosiale eller kriminelle i sin holdning til samfunnet, en pest for den høyere intellektuelle kulturen, kunne de umulig bli angrepet av noen politistyrke, da en slik styrke ville være helt overflødig og dermed ikke ha noen eksistensberettigelse. Politiets eller myndighetenes angrep på de antisosiale vesenene kan derfor ikke være et absolutt angrep, men er utelukkende en bivirkning av de antisosiale vesenenes angrep på samfunnet. Det er en reaksjon utløst av angriperne selv. Det er derfor ikke politiet som er angriperne av disse vesenene, men snarere vesenene selv. Politiet er bare mediet eller verktøyet som de antisosiale vesenene eller kriminelle, om enn ganske ubevisst, bruker til å angripe eller forfølge seg selv. Og jo mer antisosiale eller livsfarlige kriminelle disse vesener angriper samfunnet, jo mer livsfarlige iscenesetter de angrepene fra politiet eller myndighetene mot seg selv. Det er derfor vi ser at politiet og rettsvesenet bruker de samme metodene, drapsvåpen, batonger, revolvere osv. som kriminelle selv. Og jo mer robust og primitivt et samfunn og dets kriminelle er, desto mer robuste og primitive er myndighetenes tiltak mot kriminelle eller antisosiale elementer. De må bruke både dødsstraff og tortur, de må bruke skytevåpen og galger, de må bruke list, makt, vold osv. Det faktum at de må bruke de samme metodene, midlene og våpnene som kriminelle, viser at det er kriminelles egne utløste tankemønstre og atmosfære som er i sving. Men nå er forskjellen bare at de antisosiale mentale energiene har nådd fremmede sinn og gjennom reaksjonen eller uttrykket fra dem vender tilbake til sine første opphavere, som da blir gjenstand for sin egen antisosiale energis effekt, som nå kommer tilbake og treffer dem selv etter å ha gjennomgått et kretsløp.

Men slike tilbakevendende energier er ikke lenger antisosiale eller kriminelle. Nå beskytter de samfunnsstrukturen. Nå låser disse antisosiale handlingene, utløst av den kriminelle selv, den kriminelle eller den farlige personen inne i en sperre (fengsel), slik at hen foreløpig ikke kan skade samfunnet. Og jo mer livsfarlig den kriminelles antisosiale oppførsel har vært, desto mer livsfarlig vil hans fengsling eller reaksjonen fra de tilbakevendende mørke energiene være, og til og med føre til straffarbeid eller hans egen død i form av henrettelse. Energiene som han selv sendte ut som dødsenergier mot samfunnet, er ikke lenger antisosiale eller livstruende for samfunnet når de returnerer til opphavet, men har i stedet blitt livsfarlige eller undergravende for hans egen eksistens.