Spiralkretsløpet

Gjennom hele Bibelens fortelling, så vel som gjennom selve livet, kan vi ikke unngå å se at levende vesener må gjennomgå en lang utviklings- eller skapelsesprosess. I denne prosessen uttrykker de en kontinuerlig kjede av forskjellige former for fremtoning som levende vesener. I form av denne identiteten gjennomgår det dermed en rekke forvandlinger. Med hjelp av disse forvandlingene får selve livserfaringen farge. Den kan umulig bli ensformig eller likegyldig. Vesenet beveger seg fra en forvandling til en annen i henhold til sitt eget ønske. Og med disse forvandlingene oppstår det vi kaller tilværelsesplaner. Gjennom disse tilværelsesplanene blir det mulig for det levende vesenet å oppleve skapelsens mangfoldighet eller alle detaljene i opplevelsen av livet, fra de mest brutale lemlestelser, sykdommer og lidelser til de mykeste og mildeste lykksalige kjærtegn. Og disse opplevelsene er fullstendig logisk organisert og forekommer i en stadig fortsettende rekkefølge. Det er denne rekkefølgen av detaljer i opplevelsen av livet som vi kjenner fra Livets Bog som spiralkretsløpet. Livsopplevelsen spenner dermed fra himmelske tilstander, det vil si overjordiske tilstander av salighet hvor vesener føler seg ett med Guddommen, til de mest ufullkomne og mørkeste mentale tilstander hvor vesener er fullstendig uvitende om sin egen udødelige natur og ikke lenger kan se at alt er svært godt, og derfor forblir i åpenbar disharmoni med den guddommelige verdensplanen. Det er denne nedstigningen av vesenet til primitivitet og uvitenhet som kommer til uttrykk gjennom den bibelske fortellingen om den fortapte sønnen. Men fra denne primitive tilstanden vender det levende vesenet tilbake til sin opprinnelige høye tilstand som menneske i Guds bilde og ser alle detaljene i opplevelsen av livet fra Guds eget perspektiv, ser sin egen høye opprinnelse eller identitet som Guds sønn, ser seg selv som den absolutte herre over tid og rom, så vel som sin egen skjebne.