Det normale jordiske mennesket streber aldri dagsbevisst etter lavere eller mer primitive tilværelsesformer. Det ligger i alle jordiske menneskers natur, i henhold til deres plass i evolusjonen eller spiralkretsløpet, å streve mot alt de oppfatter som høyere og mer fullkomment enn seg selv. Denne tendensen er faktisk nettopp det som kjennetegner deres normalitet. Ethvert vesen som avviker fra dette, er derfor et unormalt vesen. Bare i dette faktum begynner humaniteten eller nestekjærligheten å bli sett på som det absolutte høyeste ideal og mål for det jordiske menneskehetens drømmer om fremtiden. Det er denne fornemmelsen av idealet, i sin spede, tåkeaktige eller svake form, som animerer det jordiske mennesket som en lengsel etter sann fred. Dette begjæret etter fred er en begynnende avklaring av alle religiøse mysteriers beretninger om paradisiske himler og høyere tilværelsesformer. Denne freden er det eneste virkelig nødvendige eller lykksalige idealet for menneskeheten i dag. Det er i håp om å oppnå denne freden at jordmenneskeheten i dag fører kriger, revolusjoner og kamper. Den lever fortsatt i troen på at den gjennom bruk av væpnet makt, sverdet eller gjengjeldelse kan få tilgang til humanitetens paradis.
Martinus senter Oslo
