Ekteskap og enpolethet er således Guds livgivende ånd i mørket og eksisterer utelukkende av den grunn. Men vesener utvikler seg fra mørke til lys, fra inhumanitet til humanitet, fra hat til kjærlighet, og utvikler seg dermed til å skape mer og mer lys rundt seg selv. Når hver og en av dem blir fullt utviklet i allkjærlighet, vil de derfor utstråle Guds lys og varme til alt og alle. Men dette gjør ekteskapet med høydepunktet i paringsakten overflødig, og siden denne organiske strukturen ble støttet av vesenenes enpolethet, blir også denne enpoletheten overflødig. Vi ser også at i vesenet i dets utviklingsområde som ape, begynner en forvandling å finne sted i dets intellektualitet eller bevissthetsområde. Denne forvandlingen skyldes det faktum at det på dette stadiet begynner å finne sted en polforvandling. Den stillestående eller latente polen begynner å utvikle seg. Det betyr at den feminine polen i hannvesenet og den maskuline polen i hunnvesenet i stadig større grad begynner å gjøre seg gjeldende i vesenets væremåte. Med utviklingen av denne motsatte polen begynner dyrets forvandling til menneske. Med denne polforvandlingen blir vesenet «dobbelpolet».
Martinus senter Oslo
