Hvis man var et innviet vesen, ville man oppdage at tomrommet mellom alle stjernene eller partiklene bare var et tomrom fysisk sett, og at det i virkeligheten var fylt opp av selve det virkelige vesenet og dets essens, et enormt område, et gigantisk sentralsystem av høypsykisk materie. Herfra ville man se at det strømmet ut lavpsykiske krefter til lavpsykiske sentralklodesystemer, det vil si mikropartiklene i det aktuelle forstørrede menneskets psykiske organismer eller åndelige legemer. Gjennom tomrommet ville man igjen se enorme kraftstrømmer og impulser som slynges ut mellom mikropartiklene og hver især finner veien til de respektive fysiske solene og klodene i systemet.
Den innvidde observatøren ville se at hele systemet i virkeligheten ble opprettholdt og dirigert fra det såkalte tomrommet. Herfra ble farten og omdreiningen til partiklene organisert og kontrollert. Nye fysiske kloder og verdener ville oppstå, utvikle seg og møte sin undergang for å bli erstattet av andre. Det ville også være synlig for den innvidde at impulsene og livskreftene til de fysiske partiklene eller solene og klodene kom fra et bestemt system i denne melkeveien, nemlig bevissthetsorganene hjernen og nervene, og hvordan disse tankeimpulsene skapte reaksjoner i mikrosystemene.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
