Tankeimpulsene, analysert i Livets Bog, består av de seks grunnenergiene. Man ville se hvordan disse energiene hadde hver sine fysiske systemer i det store melkeveisystemet, i det tomrommet der de var den dominerende livskraften. I tomrommet mellom mikropartiklene til mageregionen ville tyngdeenergien eller den drepende energien hatt sitt naturlige hjem. Mellom mikropartiklene i hjerte-, lunge- og blodregionene ville følelsesenergien særlig være den førende kraften. I tomrommet mellom partiklene og mikrosystemene i hjerne- og nervesystemet ville intelligensenergien ha sitt domene som livskraft, mens intuisjonen ville fremstå som livskraft i de seksuelle organene. Hukommelsen eller salighetsenergiens utkrystalliseringer ville danne skjelettets fysiske partikler, og instinktenergien ville være den dominerende kraften i de områdene der det fremsto fysiske partikler som fra et mellomkosmisk syn ville være muskulatur og hud. Livsimpulsene eller tankekreftene ville skape en uavbrutt forvandling, fødselen av verdener og undergangen av verdener blant disse solene og klodene, og alt ville bli regulert fra det store sentralklodesystemet som alle livsimpulsene eller tankekreftene utstrålte fra. Det som i mine analyser omtales som overbevisstheten, der det bakenfor eksisterer det jeget, som er det faste punktet til det umålbare systemet, med den manifestasjonsevnen som alt har åpenbart seg i kraft av. Partiklene som danner fysisk stoff er i virkeligheten bare krystalliseringer av tankeenergiene, et midlertidig resultat av det levende vesenets bevissthetsenergi og skaperevne. All bevegelse i dette universet er tanke, og det virkelige livets sete er tomrommet mellom partiklene.
Med denne opplevelsen av lys vender vi tilbake til vår normale størrelse og betrakter livet i mellomkosmos, og vi ser igjen vår velkjente mørke nattehimmel over oss med sine tusenvis av lysende stjerner. Nå er det lettere å forstå at de er manifestasjoner av liv, uttrykk for bevissthet, tanke og vilje, og det vi før trodde var uttrykk for kaos og tilfeldigheter, kan vi å se som levende veseners kretsløp inne i levende vesener som utgjør universer og stoffer for hverandre. Og vi kan erkjenne sannheten i vår barnelærdom om den evige Guddommen: ”Det er i hen vi lever, beveger oss og er til”.
(Bearbeidet av Mogens Møller)