Det kan ikke benektes at disse fysiske legemene ikke lenger eksisterer. Her påpeker du kanskje at det nåværende legemet til et eldre menneske er den samme som vedkommende hadde som barn og som ung, bare foreldet og utslitt. Men en slik oppfattelse er basert på en illusjon. En organisme er en ”levende ting”, den er en organisasjon av levende mikroindivider som vi kaller organer, celler, molekyler og atomer. Med unntak av organene, er kretsløpene til disse mikroindividene så hurtige at deres fysiske tilværelse er av mye kortere varighet enn makrovesenets. Derfor blir disse vesenene stadig skiftet ut i makrovesenets organisme. Hvert minutt er det celler og atomer som fødes og dør i vår organisme, slik at den faktisk er underlagt en konstant forvandlingsprosess, og i løpet av bare noen få måneder nesten blir fullstendig fornyet. Det er derfor ikke et lite antall legemer et eldre menneske allerede har lagt bak seg. Hver fornyelse må erkjennes som et nytt legeme. Men disse reinkarnasjonene eller gjenfødslene merker du jo ikke så mye til, fordi du bak denne forvandlingen fortsetter en stadig uavbrutt opplevelse av livet. Utskiftningen skjer kun gradvis og i så mild og tilpasset form at livsopplevelsen normalt ikke blir forstyrret eller avbrutt av den. Men hvis man forestiller seg at utskiftningen av disse mikrovesenene skjedde på et tidspunkt som var felles for alle disse vesenene, ville organismen dermed gå til grunne og bli erstattet av en helt annen organisme. En slags dødsprosess måtte da oppstå mellom disse utskiftningene. Vår barnekropp ville da vært uforanderlig inntil det øyeblikket vi var modne til å ta vår ungdomskropp i besittelse, og begrepet ”å vokse” ville vært ukjent for oss på den måten som vi nå kjenner det. Utskiftningen som ikke kunne skje gradvis, måtte da skje plutselig, vi måtte falle i en slags søvn eller dvale og under denne søvnen måtte det nye legemet, det som skulle bære vår ungdomsbevissthet, hurtig vokse frem, og barnelegemet ville krympe like raskt og kasseres til fordel for det nye. Så ville vi våkne opp i et nytt legeme og bruke den i en periode, inntil en ny utskiftning måtte finne sted.
I denne fysiske verden finnes det virkelig vesener som opplever sin livsfornyelse etter dette prinsippet, nemlig flere insekter som går gjennom larve-, puppe- og sommerfuglstadier. Disse vesenene må oppleve en slags dødsprosess mellom hvert av stadiene i hvert lokale jordliv. Tenk om vi måtte gjøre det samme! Vi ville da en vakker dag bli overveldet av en voldsom trang til dyp søvn, og legemet som våre slektninger og venner var vant til å identifisere oss med ville skrumpe inn og visne, og et nytt ville vokse frem. Dagsbevisstheten ville dermed igjen kunne utfolde seg, og vi ville våkne opp i et nytt og vakkert legeme, som ingen med sikkerhet ville gjenkjenne som ”oss”. Ja, vi kunne til og med delta i begravelsen av vårt nylig kasserte legeme. For noen mennesker vil alt dette høres kosmisk ut, for andre kanskje uhyggelig, men det finnes vesener i universet og til og med på denne kloden som opplever den fysiske livsfornyelsen etter et slikt prinsipp.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
