Jeg har kun berørt alt dette fordi det faktisk løfter den første lille fliken av det sløret som dekker prosessen som mennesker kaller døden, og som de ofte er så livredde for. Men mennesket har ingen andre grunner til å være redd for døden enn dem de selv skaper. Og gjennom åndsvitenskapen har vår tids søkende mennesker mulighet til å gjøre seg så kjent med hva som skjer i dødsprosessen, at frykten og usikkerheten kan overvinnes og erstattes av tillit og trygghet. Det er helt sant at i den dødsprosessen som menneskene kjenner, er alt som gjenstår bare det døde fysiske legemet eller liket, uten at man ser vesenet vise seg i en ny skikkelse. Men er det et urokkelig bevis for at bevisstheten utslettes med oppløsningen av organismen? Nei, vi kan bare oppleve bevisstheten til et annet menneske fysisk når det andre mennesket har et fysisk legeme å manifestere seg gjennom, slik vi kun kan oppleve radiobølger når det også finnes en radio som de blir forvandlet til lydbølger gjennom.
Men vi tviler vel ikke på at radiobølgene eksisterer, selv om vi ikke kan høre dem? Det levende vesenets bevissthet eller psyke er også en realitet som eksisterer i stråle- og bølgeform. Det er disse energiene som forårsaker hele fornyelsen av livet og organismeforvandlingen, både der det skjer i separate stadier som hos de nevnte insektene, og der det skjer en gradvis og nesten umerkelig forvandling, som hos det jordiske mennesket. Og beviser ikke nettopp sammenligningen mellom nevnte insekters organsimeutskiftning og organsimeutskiftningen hos den arten av vesener som det jordmennesket tilhører, at denne utskiftningsevnen som alle andre evner er underkastet begrepet utvikling? Jordmenneskets evne til transformasjon av sin organisme er i virkeligheten langt mer utviklet enn insektenes.
Å kunne skifte organisme helt umerkelig, som jordmennesket gjør i en fysisk inkarnasjon gjennom stadiene barndom, ungdom, voksen alder og alderdom uten å skulle avbryte dagsbevissthetsfunksjonen, og å kunne ha følelsen av at det fortsatt er den samme organismen uten at det i virkeligheten er det, er noe av et ideal sammenlignet med det utviklingsstadiet hvor vesenene i en inkarnasjon skal gjennomgå en slags dødsprosess flere ganger.
Det jordiske mennesket har nådd et utviklingsstadium hvor det er fri for slike ubehagelige avbrudd i organismeforvandlingen, helt til jordlivet blir avbrutt av sykdom, ulykkestilfeller eller alderdommens naturlige slitasje, og bevisstheten bæres av de åndelige eller stråleformete legemene som også bærer bevisstheten under søvnen. Men hvis det finnes en organismeutskiftningstilstand som er mer primitiv enn menneskets, er det jo like naturlig at det også finnes en som mennesket må sies å være primitiv i forhold til, men som mennesket etter hvert kan utvikle seg til å bruke. Det vil si en organsimeutskiftning hvor også den prosessen som vi kaller døden kan endres til en gradvis forvandlingsprosess i stedet for en brå overgang fra en tilstand til en annen. Og dermed vil ”dødens gru” bli overvunnet, det vil ikke være noen som helst form for sjokkvirkning i forbindelse med denne forvandlingsprosessen, slik det kan være for mennesker nå, når de med sine fysiske øyne ser andre menneskers fysiske legemer bli til lik, uten at de samme øyne kan se de samme menneskene i de stråleformede legemene som nå bærer bevissthetens deres.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
