Derfor er det ikke uten grunn at Kristus sier: ”…Om noen slår deg på høyre kinn, vend også det andre til.” Elsk deres fiender, velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere…”, ”… og hvis han (ditt søsken) angrer, så tilgi han. Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.” Senere poengterte han for apostelen Peter at det ikke bare er syv ganger daglig man skal tilgi, og sier til ham: ”…. Ikke sju ganger, men jeg sier deg: sytti ganger sju!” Betyr ikke dette at man skal tilgi alt og alle? Når et menneske daglig kan tilgi inntil sytti ganger syv ganger, dekker ikke det alle situasjoner man overhodet kan komme ut for der man trenger å tilgi? Det kan ikke være mer igjen å tilgi etter denne målestokken for daglig tilgivelse. Alt må tilgis. Hvis disse ordene og begrepene kun var en overfladisk fanatikers fantasifostre, ville de for lengst vært borte med vinden. Det som ikke er rotfestet i virkeligheten, vil livets stormer nok fjerne med tiden. Disse begrepene og påbudene har trosset årtusener, og det utelukkende fordi de uttrykker en urokkelig sannhet, en sannhet som nå er i ferd med å bli en levende realitet gjennom påviselige reaksjoner i menneskers fysiske og sjelelige struktur og væremåte. Med nestekjærligheten i sinn og væremåte forsvinner den livsfarlige tankespekulasjonen som gjør at man blir dyktig til å se ”splinten i sin brors øye” uten noensinne å ville se ”bjelken i sitt eget øye”. Med å fjerne denne skjevheten i den daglige livsoppfattelsen, har man funnet medisin nr. 1 mot alle sykdommer og mørke skjebner. Kun gjennom den går veien tilbake til livet. For kjærlighetens strålende solskinn må lidelsens domene vike.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
