Alle vet at universet er et uendelig rom der det svever utallige melkeveier, stjernetåker, soler og planeter. Vi vet også at det er enorme avstander mellom disse solene og melkeveiene. Avstander som er tusenvis av ganger større enn det rommet solene og melkeveiene selv opptar. Hvorfor er det slike gigantiske avstander mellom disse makrokosmiske partiklene i verdensrommet? Hvorfor kan ikke disse solene og klodene ligge mye nærmere hverandre? Nei, det kan de ikke. Hvis de store avstandene som nå gjør seg gjeldende mellom himmellegemene ikke eksisterte, ville det være umulig for det fysiske livet vi lever i å utvikle seg.
Alle vet at hvis jorden nærmet seg solen, ville den til slutt komme inn i et område der alt liv på overflaten ville tilintetgjøres av solens lys og ild. På samme måte ville alt liv til slutt fryse i hjel hvis den beveget seg bort fra solen. Det er derfor et helt bestemt formål med disse gigantiske avstandene mellom verdener i verdensrommet. De er spesifikt beregnet på å fremme utvikling av liv. Uten de store avstandene mellom disse verdenene eller himmellegemene ville det ikke være plass til deres livsnødvendige bevegelse. Uten deres bevegelse ville det verken kunne oppstå tid eller rom, dag eller natt, vinter eller sommer. Den fysiske verden ville være fullstendig ubeboelig for bevisst liv. Men nå er det motsatte tilfelle.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
