Når verdensaltet viser seg for oss som et gigantisk tomrom, der materien som utgjør soler og melkeveier tar svært liten plass, er det absolutt ikke fordi de virkelig er et slikt tomrom, men fordi materien her opptrer i en tilstand som ikke kan påvirke de fysiske sansene.
Her er vi derfor vitne til to slags materier: den som er synlig for sansene, og den som er usynlig for sansene. Men på samme måte som den synlige materien utgjør den synlige verden, utgjør den usynlige materien en usynlig verden. Og her har vi kommet til fundamentet for enhver religion, nemlig at det eksisterer en ”åndelig” verden hinsides den fysiske. Men for oss er den usynlige eller åndelige verden ikke en tro eller hypotese, men en realistisk kjensgjerning.
Men hvorfor kalles denne usynlige verdenen ”åndelig”? Den kalles åndelig fordi hele vår bevissthet og tankeverden er bygget opp av denne materien. Med fysiske sanser eller øyne kan vi ikke se tankene eller forestillingene våre. Derfor må vi uttrykke oss gjennom språket. Hvis tankene våre var synlige slik som vår fysiske organisme, som våre øyne, hår og hender og så videre, behøvde vi ikke å snakke. Siden tanker er det samme som bevissthet, og bevissthet igjen er det samme som ånd, og ånd tilhører den usynlige materien, har vi her årsaken til at området for denne materien har blitt kalt ”den åndelige verden”.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
