Organismen til ethvert levende vesen er et redskap som utelukkende er beregnet på å gi sitt opphav en bestemt livsmulighet. Hva denne livsmuligheten går ut på er derfor basert på kapasiteten til denne organismen. Utenfor denne kapasiteten kan ingen vesener normalt oppleve den fysiske tilværelsen. Derfor kan en flue ikke leve på havets bunn, og en dypvannsfisk kan ikke leve i en brennende ørken. Alle må bli der de er, fordi organismen ikke kan gi dem mulighet til å leve under andre forhold enn dem den er skapt for å oppfylle.
Hvis vesenet går utenfor de livsbetingelsene som den fysiske organismen er bygd for, opphører den fysiske tilværelsen og vi sier at det dør. Men denne døden gjelder kun den fysiske tilværelsen. Jeget og den tilhørende usynlige delen av eksistensen, som er bevisstheten og tankeverdenen, eksisterer fortsatt. Men siden den fysiske organismen er død, kan vesenet ikke lenger utrykke sitt jeg og sin bevissthets eksistens gjennom den. Derfor er det nå et fysisk tomrom der det tidligere med sin manifestasjon fylte opp det fysiske rommet. Men i dette tomrommet lever det altså fortsatt, manifesterer seg og opplever livet gjennom sin tilsvarende åndelige organisme sammen med alle de andre lignende vesener, inntil det kan fødes på nytt på det materielle planet. Siden denne tilværelsen som vist her, ikke er tilgjengelig for fysiske sanser, er det gitt at den bare kan fremstå fysisk som usynlig.
Og det er denne usynlige verdenen som vi opplever som verdensaltets tomrom. I dette tomrommet skjuler den virkelige primære verden seg. Herfra fødes vesener i den fysiske verden og hit kommer de tilbake når de dør fra nevnte verden. Den fysiske verden er kun en sekundær verden. Den fysisk usynlige, åndelige verden eller verdensaltets tomrom er altså livets primære verden. Det er det evige livets domene.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
