Inntil den utviklingsepoken er nådd, må jordmennesket fortsatt oppleve sin tilværelse som en avgrenset fremtreden i fysiske og åndelige lokale liv hvor overgangene kun kan finne sted som totalutskiftninger av organismer, som igjen medfører at vesenet i alminnelighet kun er bevisst i den av de to sfærene hvor det befinner seg i øyeblikket, og i alle fall ofte under sitt opphold til den fysiske verden er tilbøyelig til å benekte den andre sfærens eksistens. I prinsippet på en måte det samme som hvis larven ville benekte sommerfuglens eksistens. Gjennom den moderne åndsvitenskapen har vår tids søkende ”menneskelarver” likevel mulighet for å lære annet enn sin egen lille lokale ”larveverden” å kjenne. De kan få et overblikk over livsutviklingen, over den skapelsesprosessen de befinner seg midt i, og de kan få kjennskap til hva det er som fremmer utviklingen av den tilstanden hvor smerte, lidelse og død er overvunnet.
Den tilstanden av umerkelig organismeutskiftning, som det jordiske mennesket nå opplever i en fysisk inkarnasjon, har det naturligvis tatt meget lang tid å nå frem til, og det må like naturlig ta sin tid dør overgangen til den åndelige verden kan foregå på samme måte. Men allerede nå har det enkelte jordmennesket mulighet for å gjøre døden til noe vakkert i stedet for noe redselsfullt. Det kan lære å dø ved at det lærer å leve, det vil si ved at det lærer livets lover å kjenne og søker å leve i overensstemmelse med dem. Jo mer et menneske lever med sine tanker, følelser og handlinger på bølgelengde med universets grunntone eller den universelle moral: å være til nytte og glede for levende vesener, desto lettere vil døden bli når den engang kommer. Den vil føles som en livsfornyelse, en herlig hvile fra det til tider lidt besværlige livet i den fysiske materien. Men det vil ikke bli en hvile som den man får i en lenestol eller på en sofa, nei det blir på samme måte som man opplever det i den mest vidunderlige ferie man kan tenke seg. Men sin tanke som fremkomstmiddel besøker man soner og sfærer alt etter ønsker, og også dette er basert på universelle lover. Så kommer det igjen en organismeutskiftning, vesenet må tilbake til den verden der det eksisterer motstand, som utvikler, og hvor det gjøre vondt å tenke galt. Men det får nå en ny, frisk organisme, som bygges opp i mors liv, og nye muligheter for i et kommende fysisk liv å lære å tenke og å lære å leve slik at det etter hvert kan overvinne døden.
(Bearbeidet av Mogens Møller)
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
