Vår tids materialistiske verdensbilde, som er basert på undersøkelser av legemer, organer og partikler og på måling av bevegelser i tid, rom og stoff, er egentlig mer et dødssyn enn et livssyn. Det dyrker døden i steder for livet og lever på uvirkelighet i stedet for virkelighet. Mål- og vektfasiter blir kun uttrykk for noe lokalt og relativt når man ikke kjenner og anerkjenner det levende ”noe”, som uttrykker seg, skaper og opplever gjennom alle bevegelser og kretsløp som kan måles, og enda mer som mennesker ikke kan måle. Dette er naturligvis ikke en kritikk av vitenskapen og dens metoder. De er til meget stor nytte for menneskeheten, og vil være det i særlig grad når mennesket finner ut av å bruke dem bedre i fredens og nestekjærlighetens tjeneste. Det er bare en analyse av menneskehetens tilstand i en verden der kreftene går i retning av krig, kaos, eksplosjoner og kortslutninger, både i forholdet mellom enkeltmennesker og i samhørigheten mellom folkeslag.
Mennesket på jorden skaper en kaotisk tilstand i forholdet mellom seg selv og sine omgivelser fordi det fremdeles har en kaotisk bevissthet. Den samme bevisstheten brukes også til å utforske livsgåter og er naturligvis også der tilbøyelig til å finne forholdene kaotiske. Det sies at det man ser avhenger av øynene som ser, og det er sant når øynene forstås som bevisstheten som bruker dem. Det kaotiske ligger imidlertid ikke i verdensaltet, det i mennesket selv. Men ved å bli kjent med verdensaltets kosmiske struktur og lover, både som makro-, mellom- og mikrokosmiske livsytringer, har mennesket mulighet for å forandre sin bevissthet til kosmisk bevissthet hvis det sørger for å leve i samsvar med disse lovene.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
