Hva er vi vitne til gjennom disse umålbare stjernesystemene ut i universet? Og hva er formålet med dem? Er disse millionfoldige stjerneoseanene kun til for å vises for jordens innbyggere som små lyspunkter i nattemørket, slik man trodde i gamle dager? Nei, det tror nesten ingen mennesker i dag. Vi vet at jorden ikke er verdensaltets sentrum slik det har blitt oppfattet i gamle religiøst-dogmatiske verdensbilder. Vi vet at disse melkeveiene og solsystemene er av så gigantiske dimensjoner og jordkloden så liten i forhold til dem, at det ville være en merkelig sløsing med naturkreftene hvis alle disse himmellegemene bare skulle eksistere for jordkloden eller spesifikt for menneskehetens skyld. Naturen sløser ikke med sine krefter, tvert imot, alt utnyttes og kommer på sin måte helheten til gode. Her på jorden er det umulig å fastslå at noe som helst går til spille i naturens husholdning. Ser vi ikke at det visne løvet om høsten tas opp i kretsløpet, at avfallsproduktene blir til nytt gjødsel, og at det er møkka fra dyrene som er med på å produsere kornet? Selv en dråpe vann er overfylt med liv, med bittesmå vesener som vi kan iaktta gjennom mikroskoper, og som har en livsutfoldelse som viser seg å være absolutt nødvendig i livets store sammenheng.
Utfoldelsen av livskraften spores overalt, helt ned til atomenes og elektronenes verden, som vitenskapen til og med betrakter som et slags mikroskopisk solsystem. Kunne verden eksistere uten kjernekraft? Det kunne den ikke. Verken menneskene, jorden, solsystemet eller melkeveisystemene ville eksistert hvis ikke atomsystemene som alt er bygget opp av eksisterte. Det eksisterer ingen partikkel i mikrokosmos som er så liten at den er ikke er til nytte for helheten. Med hvilken logisk begrunnelse kan vi anta at de gigantiske partiklene i verdensrommet som vi kaller kloder, solsystemer og melkeveisystemer, ikke skulle være underlagt de samme lovene og prinsippene i en større målestokk? Mange av disse stjernebildene og himmellegemene er ikke kloder i vanlig forstand, men enorme hav av ild, kokende metaller som representerer en bevegelse og kraftutfoldelse som ikke kan måles med vanlige kraftbegreper. Her er det ikke snakk om hundrevis eller tusenvis av hestekrefter, men om millioner, ja, milliarder på milliarder av hestekrefter som utfolder seg. Det er naivt og trangsynt å tro at alle disse kraftutfoldelsene som innbyrdes påvirker hverandre kun er tilfeldigheter, og at de gigantiske himmellegemene skulle følge sine lovmessige baner eller kretsløp i verdensaltet i umålelige tidsrom gjennom uhyrlige avstander uten noen som helst grunn eller bare for å bli sett fra vår jord. Vår lille jord er bare som et støvfnugg sammenlignet med de gigantiske himmellegemene og melkeveisystemene. Og i forhold til disse kraftgigantene er vi selv like mikroskopiske som elektronene i atomene som utgjør vårt kjøtt og blod er mikroskopiske i forhold til hele vår organisme.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
