Skapelsen av bevisstheten

Skapelsen av bevisstheten

17. Kapittel

Djevelvesen eller djevelmenneske

Den sterkt utviklete intelligensen og den store tilegnelsen av materiell viten som har fulgt med og som menneskeheten dermed har kommet i besittelse av, har riktignok gitt den store goder på det materielle området, men den er ennå ikke utviklet tilsvarende i det menneskelige sinnelagets område. Den geniale, men djevelske krigsberedskapen, som den materielle viten har satt menneskene i stand til å manifestere, er foreløpig bare redskap for den dyriske siden i mennesket – ikke for den menneskelige siden. Denne gudløse, materialistiske og dyriske siden i mennesket betyr at det ennå ikke er ”menneske”. Og kosmisk sett kan man ikke kalle dette vesenet for et menneske siden det er gigantisk overlegent dyret i forstand og draps- og lemlestelsesmanifestasjoner. Fra dette synspunktet kan det heller ikke uttrykkes som ”dyr”. Det kan kun uttrykkes med det samme symbolet som Bibelen har uttrykt det onde med, nemlig med begrepet ”djevelen”. Vesenene uttrykker med deres krigerske genialitet den bevissthetstilstanden som gjør opphavet til et vesen som kun kan uttrykkes som ”djevelvesen” eller ”djevelmenneske”. Men denne psykiske tilstanden kan ikke bebreides noe menneske. Det er et uunngåelig stadium i Guddommens skapelse av mennesket i sitt bilde. I dette stadiet får vesenet total evne til å utfolde hele sin egoistiske bevissthet eller alt det onde eller dyriske som fortsatt er igjen i det. Men den onde manifestasjonen er frø som blir sådd, og vesenet kommer til å oppleve å høste det som sin skjebne. Innhøstingen blir naturligvis de samme frøene som de som ble sådd. Skjebnen til vesenet blir altså i dette tilfellet innhøstingen av de onde frøene. Og denne innhøstingen, som er frukten av de lidelsene som vesenet har utløst mot sin neste, vil altså utgjøre den samme ulykkelige skjebnen som den som vesenet brakte over sin neste.