Men de ulykkelige skjebnene skaper en ny evne, nemlig den humane evnen. Evnen til å føle medlidenhet. Og jo mer denne evnen blir utviklet, desto større blir evnen til ikke å kunne få seg til å gjøre andre levende vesener vondt. Med den totale utviklingen av denne evnen, der den er blitt til virkelig og absolutt nestekjærlighet, er det dyriske i mennesket forsvunnet. En ny evne kommer nå frem fra sitt latende stadium, nemlig intuisjonsevnen. Det er denne evnens totale permanente utfoldelse under viljens kontroll som gir mennesket kosmisk bevissthet. Det er dermed blitt til det totalt fullkomne mennesket i Guds bilde. Det ser verdensaltet med Guds øyne og blir dermed hundre prosent i kontakt med Guds bevissthet. Det er bevisst sin egen udødelighet, det er bevisst i reinkarnasjon og karma. Det er bevisst i hvordan verdensaltet styres, det er bevisst i de åndelige verdenene. Det er bevisst i Guddommen og evigheten. Fra dette vesenet kan bare Guds bilde, lik hen stråle.