Skapelsen av bevisstheten

Skapelsen av bevisstheten

2. Kapittel

Det var forutbestemt at menneskene skulle tro

Hvorfor kan man ikke finne svaret på hele den daglige flommen av mange forskjellige foreteelser eller hendelser og mer spesifikt menneskenes ulykkelige skjebner? – Det er riktig at religionene har gitt menneskene forestillinger om en kjærlig Gud og om rettferdighet i verden. Med det som religionene eller opphavet til dem har gitt menneskene er ikke analyser, er ikke intelligensmessige utredninger som kan ettergås eller kontrolleres av menneskene. Siden menneskene var på de stadiene der de har kunnet bli ledet ved hjelp av religionene og deres opphav, hadde de ikke den store intelligensevnen som de har i dag. De var derfor ikke i stand til å foreta noen som helst kontroll av det religionene forkynte. De hadde ingen som helst anelse om at kjernepunktene i religionene virkelig kunne etterforskes og kontrolleres og dermed bli til våken dagsbevisst viten. Når verdensgjenløserne hadde den religiøse viten trodde man at det var fordi de var særlige, hellige menn som var direkte inspirert av de høyeste krefter, av guder eller guddommer eller den ene sanne Gud, slik troen på Jesus Kristus i stor utstrekning var basert på, at man oppfattet eller trodde på at han var Guds eneste fødte og til og med kjødelige sønn. Derfor kunne han jo alltids prestere en prisverdig og kjærlig væremåte. Og av samme grunn kunne han også ha kjennskap til de store sannhetene om livet. Det var en tilstand som man trodde var absolutt utilgjengelig for det alminnelige mennesket. De måtte derfor tro på religionene og opphavet til dem. I kraft av instinkt og lav intelligens var de nettopp forutbestemte til å skulle tro.