Skapelsen av bevisstheten

Skapelsen av bevisstheten

3. Kapittel

Kristendommen lå intellektuelt for høyt for sin samtid

Det er med menneskeheten i sin barndom som det er med mindreårige barn. De må tro på autoriteter. De mindreårige barna tror på foreldrenes autoritet, mens menneskene i sin barndom eller primitive tilstand tror på autoriteten til verdensgjenløsere eller religionsstiftere. Det var umulig for dem selv å finne veien gjennom livsmysteriets løsning. Men den løsningen som religionene kunne gi menneskene var derfor ikke en løsning på selve verdensgåten. Den var kun en veiledning i menneskenes væremåte og i hvordan de skulle forholde seg overfor sin neste og Guddommen. Selv innenfor kristendommen var det relativt lite Jesus kunne forkynne menneskene, nettopp fordi de ennå ikke hadde den intelligensbegavelsen som kunne forandre tro til viten. Jesus kunne ikke forklare menneskene om deres reinkarnasjon, gi dem løsningen på deres skjebne, fordi de ikke hadde noen spørsmål i den retningen. De var tilfredse med noen korte svar eller fasiter på dette området. De kunne ikke motta forklaringer med innviklete intellektuelle detaljer. Vi ser at Kristi forkynnelse ikke engang i dag er forstått. Kristendommen ble basert på en helt annen væremåte enn den som Kristus anviste? Hvorfor? – Fordi den væremåten som Kristus forkynte og som er den absolutt sanne kristendommen, lå på et altfor høyt plan til å kunne bli forstått av Jesu samtid og generasjonene som fulgte. Derfor bebudet han også at det skulle komme noe som skulle lære menneskene det som de på hans tid ikke forsto.