Jesus Kristus ble altså inkarnert i jordens sfærer samtidig med en slik kosmisk verdensimpuls. Den virkelig store kosmiske sannheten var inkarnert i han. Han tilhørte en fullkommenhet og et utviklingsstadium som ennå ikke eksisterte som allmenngyldig på jorden. Hans rike var ikke av denne verden. Derfor ble hans væremåte helt annerledes enn andre menneskers. Det var altså ikke jorden som var hans hjemsted, men derimot en langt høyere utviklingssfære. Et tilværelsesplan der man elsket sin neste som seg selv og hvor idealene fra Bergprekenen var en allmenngyldig selvfølgelighet i daglig væremåte. Derfor var Jesus Kristus et menneske fra en høyere verden, hvor idealene og livsfundamentet derfra var inkarnert i han som medfødte evner og talenter i hans jordiske tilværelse. Derfor kunne han ikke unngå å avvike fra de jordiske menneskene i livsoppfattelse, tankegang og væremåte. Den gjeldene livsmoralen i verden ”øye for øye og tann for tann” var en meget primitiv og ufullkommen væremåte for han. Hans væremåte var det å elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv og dermed også elske sine fiender. Altså en væremåte som den dag i dag betraktes som abnorm, ja kanskje som psykisk sykdom av millioner av uvitende mennesker innenfor den såkalte kristne verdensreligionen.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
