Tenk hvilket mot som skulle til for å dosere en slik væremåte overfor datidens autoriserte prester og skriftkloke, det vil si datidens eksperter i religion, moral og livsoppfattelse. De var jo totalt uvitende om berettigelsen av en slik ny moral, og så et meget farlig vesen i Kristus som forkynte en falsk lære og villedet folket. Moralen i deres religion var jo ”øye for øye og tann for tann”. Derfor mente de at han måtte stanses. Og derfor ville man han til livs. Og man fikk han også korsfestet som en forbryter, og så trodde man at den saken var ute av verden. Men slik gikk det altså ikke. Kristuskorsfestelsen var ikke noe som gikk i glemmeboken slik det gjorde med de mange andre som ble korsfestet eller henrettet på den tiden. Hvem kjenner navnene og dataene til disse vesenene i dag? – Men Jesu navn og livsløp er kjent den dag i dag og vil fortsette med å stråle og funkle med en tiltagende glans etter hvert som menneskeheten glir fremover i utvikling. Det er som om fortellingen om denne lidelseshistorien absolutt ikke kan dø. Ja, millioner av mennesker minnes den fortsatt i våre dager i form av påskefesten.