Og er det ikke fortsatt en kjensgjerning her i det tjuende århundre at dønningene fra denne livsoppfattelsen er sterkt herskende innenfor såkalt god politikk, god takt og tone, innenfor den såkalt kristne verdensreligionen? – Er ikke dødsstraff og andre straffer, tortur og sjelelig nedbryting fortsatt av og til gjeldende? – Men i dag foregår denne mørke siden ved livet riktignok side om side med en begynnende humanitet. Svært mange mennesker verden over kan i dag ikke være med på å føre krig, være med på å myrde og lemleste, ja de kan heller ikke være med på å drepe dyr. Disse menneskene har altså vokst til en helt annen mental bølgelengde enn den som er allmenngyldig innenfor de såkalte kulturstatene. Hva er det som gjør seg gjeldende her? – Er det ikke nettopp de begynnende anleggene og talentene for væremåten i en ny verdenskultur, de som var gjeldene i Jesu væremåte, moral og tankegang eller de idealene han åpenbarte for menneskene? Og var ikke denne tankegangen og væremåten nettopp noe nytt i den jordmenneskelige livssfæren? – Og var ikke dette nye nettopp kosmiske, mentale krefter fra en høyere verden? – Kristus var dermed en slags transformator for overføringen av høyere mentale krefter fra en høyere verdens bevissthetssfære til en lavere verdens begynnende kulturskapelse. Denne nedtransformasjonen kunne iverksettes eller finne sted i kraft av at det i den lavere sfære var mennesker som var blitt så åndelig modne at de var mottakelige for de høyere kosmiske bølgeområdene som ble manifestert gjennom Kristi bevissthetsstruktur. Ved denne kontakten ble jorden dermed åndelig befruktet med lysende idealer fra en høyere verdens eller bevissthetssfæres tankeklimaer eller moralske væremåte. Disse idealene ble altså tilpasset til de jordiske menneskene som var nok utviklet til at de kunne bringes i kontakt med nevnte idealer og dermed få lyst til å la disse bli rettesnoren i deres daglige væremåte.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
