Denne væremåten ble ikke bare åpenbart teoretisk, den ble også åpenbart praktisk. Derfor måtte korsfestelsen av Verdensgjenløseren finne sted på en måte som gjorde at denne begivenheten kunne stå som et uomstøtelig bevis for at en slik nestekjærlighet som han forkynte virkelig kunne eksistere i et vesen av kjøtt og blod. Den kjærlige og tilgivende væremåten som Kristus åpenbarte ble i virkeligheten modellen for den væremåten som er den absolutte livets mening med ethvert vesen. Og uten at denne væremåten blir til selvfølgelig daglig væremåte blant jordens mennesker, vil de aldri noensinne kunne oppnå en virkelig opplevelse av en absolutt og varig fred. På korset, midt i de tyngste lidelsene som et menneske kan komme ut for, viste Kristus at han elsket sine fiender og ba for at de ikke skulle lide fordi de begikk denne voldelige dødshandlingen mot han. Han påpekte at de ikke visste hva de gjorde.