Han avslørte også i sin væremåte og i sin bønn for sine bødler at han opplevde verdensaltets Guddom som sin virkelige kosmiske far. Han ba ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør”. Dermed ble det åpenbart hvordan mennesker fra en høyere bevissthetssfære opplever Guddommen som en realistisk virkelighet eller kjensgjerning. Med opplevelsen av Guddommen som sin far kjente han ikke frykt – heller ikke for korsfestelsen, da det ble klart for han at det var Guds vilje at han skulle ta den. En slik mental tilstand måtte åpenbares for menneskene hvis de overhodet skulle komme til å tro på at en slik kjærlighet eksisterte. En kjærlighet som kan medføre at et vesen frivillig kan la seg korsfeste og dø for at andre vesener dermed kan få åpenbart veien til lyset og dermed bli lykkelig og bli ett med Gud.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
