I dette lille overblikket over den såkalte «kristne verden» ble vi vitne til at menneskene i økende grad faller fra kristendommen. Og noe lignende hender også i de øvrige verdensreligionene. I samme grad som intelligensevnen utvikles, svekkes vesenenes religiøse instinkt. Og med denne svekkelsen mister vesenene evnen til å tro på de overleverte religiøse idealene og de blir nå i økende grad ledet i kraft av politiske idealer.
Hva menes med «politikk»? Politikk er kun en ny variant av det religiøse prinsipp. Denne nye utløperen fra det religiøse prinsippet er materialistisk. Den forholder seg vesentlig til vanlige fysiske idealer, forbedringer av regjeringsformer og samfunnsforhold, forhøyelse av kultur og skapelse av samfunnsgoder, omsorg for invalide og gamle mennesker, har ansvaret for skolevesenet, helsevesenet og mange andre kulturgoder og lignende samt politi og rettsvesen og dermed lov og orden i staten eller nasjonen, i tillegg til forbindelsene med andre land, eksport og import, militære forhold, avtaler og overenskomster i stor utstrekning. Vi ser at denne variasjonen av religiøsitet er mye mer aktiv, selv om den er mer materialistisk enn religion.
Mens religionen er drevet mer av instinkt, er politikken derimot intelligensdrevet. Og det er derfor intellingensevnen som har skapt den nye variasjonen av religiøsitet. Den skulle utvikle seg før den humane evnen kunne nå frem til utvikling, siden den kun kunne utvikle seg og vokse eller fødes av lidelsesopplevelsene. Men det at vesenene slik fikk intelligens før de fikk noen særlig humanitets- eller kjærlighetsevne, medførte nettopp det at vesenene ble eksperter i å utfolde mørket eller det dyriske prinsippet i overdimensjonert form, de kom til å fremtre som vesener som hverken tilhørte dyrene eller de fullkomne menneskene. Og fremfor oss har vi vesenene med djevelbevissthet.
Denne djevelbevisstheten medførte at de sterkeste folkene kunne undertrykke de svakeste folkene. Og livet kom i virkeligheten til å forme seg under prinsippet «den sterkestes rett», selv om det ble skapt et lov- og rettsvesen. Men siden dommedagsepoken er en livsbetingelse for at vesenene skal utvikle seg til å bli fullkomne kjærlighetsvesener, ser vi altså her at en guddommelig verdensplan kommer til syne. Og alle samfunnsgodene som politikken har skapt og fortsatt vil skape flere av, er altså de begynnende humane fruktene av dommedagens redsler.
Vi ser at politikken i et land ikke lengre kan være isolert fra andre land, men blir stadig mer knyttet sammen med andres politikk. Og politikken blir dermed en verdenspolitikk. Det er denne verdenspolitikken vi ser virkningene av i form av FN og alle de mange politiske sammenslutningene i form av forretningsvirksomhet i form av turismeavtaler, i form av fredsavtaler og mange, mange andre former for sammenslutninger og samarbeid. Verden er allerede i ferd med å bli en samlet nasjon, der alle nasjoner, både stormakter og små nasjoner, er provinser. Omveltningen i Afrika, Asia, Kina osv. er kun ledd i skapelsen av den balansen som alle stater til slutt må komme til overfor hverandre.
At dette ikke kan skje uten krig og lidelser, skyldes vesenenes manglende humanitet. Men det jo nettopp den de utvikler gjennom deres krigsinnstilling og uforstand eller manglende viten om den guddommelige verdensplan. Det er ingen grunn til å bekymre seg for fremtiden for de menneskene som ikke ønsker krig, i den grad de selv lever uten å skape mord og drap på dyr og mennesker. Her må man huske på at det ikke er en livsbetingelse for mennesket å drepe dyr for å leve.
Vi er faktisk vitne til fullbyrdelsen av en stor guddommelig plan med menneskeheten. Den føres gradvis fremover mot en stadig økende humanitets- eller kjærlighetsutvikling, som vil gjøre verden til en stat, ett folk, en nasjon. Alt dette vil bety et så enormt gode for menneskeheten, at det langt overgår det den med sin fantasi kan begripe.
Ethvert menneske er medeier av jorden. Ingen kapitalister, ingen overordnede og ingen underordnede, ikke foreninger, ikke bruk for penger. Alle er beskyttet av alle, alle elsker alle. Universets grunntone, kjærligheten, har blitt livets daglige atmosfære i verdensstaten. Arbeidsevnen til mennesket vil i fremtidsstaten være det samme som det en millionformue er i dag. Men verdenspolitikken vil også fremme den materialistiske vitenskapen, og humaniteten vil fremme åndsvitenskapen eller kosmologien slik at den materialistiske vitenskapen og intuisjonsvitenskapen eller de kosmiske analysene vil bli forent til en stor guddommelig vitenskap, og verdensstaten vil bli det nye paradiset på jorden eller «himmelriket». Og menneskene vil dermed oppleve paradiset allerede på det fysiske tilværelsesplanet. Og den fortapte sønn vil på nytt bli forent med sin far.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
